Studio

Forberedelse til studio.

Endelig bærer det i studio igjen! 1. og 2. mai tar The Vineyards turen til Ås, nærmere bestemt Studio Laan. Vi holdt på å spille inn første fullengder der, men valgte i sin tid i stedet å dra til Svenska Grammofonstudion.

Men denne gangen, som egentlig alltid, har vi litt dårlig tid og må velge det beste og nærmeste. To låter skal lydfestes og mikses på to dager. Kan holde hardt, men har troa på at det skal gå. Torsdag er det mastring hos Strype og så rett ut i den digitale verden. Målet i løpet av mai er en rykende fersk 7″ vinyl med nytt gammelt edelt materiale. Dette vil du høre.

Urban Survival Kit

Storbylivet kan by på mange uforutsette og overraskende utfordringer, og da gjelder det å være parat. Så etter modell av Rambokniven er jeg i ferd med å utarbeide et Urban Survival Kit. Kitet er en ikke-voldelig samling. Sammenligningen med Rambos kniv er mer ideen om at du har små enheter samlet på et lite og tilgjengelig sted. En beholdning av potensielle nødvendigheter som jeg kan tenkes å få bruk for i gitte situasjoner, og som får plass i den lille lomma i buksa som som regel er plassert i tlknytning til høyre bukselomme. Endelig får også den et bruksområde.

Så til nå inneholder kitet mitt følgende:

  1. 2GB minnepinne. Du vet aldri når du trenger å lagre noe.
  2. En mini-jack til stor jack overgang. Du trenger å lytte til noe i hørlurarne dine.
  3. Noen mynter. Som regel litt mer en 4 kroner.
  4. BankID. Plutselig må du i nettbanken.
  5. Øreplugger. Du går av og til på konsert, og du glemmer som regel å ta med akkurat når du skal gå på konsert.
  6. Plekter. Dette er vel for spesielt interesserte.

Jeg skulle gjerne også hatt en «mini-jack til phono»-kabel, men det får rett og slett ikke plass. Teknologien har ikke kommet så langt enda.

Tips til hva jeg kan utvide med mottas med takk, og kitet kan kopieres av andre interesserte.

Skjenebrettgolf

Vi gikk rett forbi hull 18.

Søndagsturen gikk i dag blant annet til Ekebergs mørke skoger og vindfulle sletter. Der oppdaget jeg noe jeg trodde var et sært fenomen på 80-tallet. Skjenebrettgolf. I skogkrattene rundt selveste Ekebergsletta er det en 18-kurvs bane. Man skal altså treffe med skjenebrettet i en slags kurv av kjetting. Og det er 18 av disse. Så ut av busk opp fra rabber dukket det opp horder med menn som kastet skjenebrett. I min pure ungdom drev jeg og en kamerat og kastet skjenebrett på fotballbanen, der begge stod i hvert sitt mål og det var å skåre på den andre. Kanskje det er et marked for enda et skjenebrettspill.

WuB: Parkteateret

Hans Martin skur knapp

Det var på tide å la WuB teste ut en ny arena, så i går pakket vi koffertene og entret Parkteateret og klubbkonseptet Dansa efter vår pipa. Konseptet er i følge stedet selv at folk som enten er musikere og/eller jobber bak kranene kommer og spiller platene de liker. Enkelt, greit og topp opplegg. Mikseren hadde fire kanaler, noe som er luksus, og det kom en fyr og installerte en røykmaskin rett bak oss på den lille scenen som var vårt område for aftenen. Og ikke nok med det var det to illsinna PA-høytalere på hver side, noe som passet ypperlig til synkrondansende platespillende menn.

Det var konsert i den store salen før vi skulle på, men ingen av publikumerne fant veien inn til oss. Vi spurte en av mennene på stedet hvordan fredagene på Parkteateret var sånn rent besøksmessig, og han kunne melde at det egentlig var lørdagene som var bra. Fredagene hadde en tendens til å være litt skrinne. Og denne fredagen var intet unntak. Det kom en håndfull kjentfolk som svinset litt på svansen, men når klokka runda ett ble lyset slått på og de avsluttet kvelden tidligere enn planlagt. Forståelig nok. Litt kjedelig, for WuB var i fyr og flamme, og hadde lokalet vært fullt ville de fått oppleve et villt musikalsk klimaks som var planlagt til klokka to. Uansett, WuB fikk i det minste bekreftet for seg selv at de fortsatt har det som trengs, og det var finfint å spille et nytt sted. Løse avtaler ble gjort med stedet om å komme tilbake senere en lørdag. Herreminhatt, det blir sjuke greier.

Tegn i tiden

Man kan si mye om IKEA, men av og til sier IKEA det best selv.

Likevel gikk det ganske så smertefritt denne gangen. Og det jeg kjøpte kostet nøyaktig 222 kroner. Men hvis du ganger hvert av tallene med antall siffer i summen… Tegn i tiden, folkens. Tegn i tiden.