Radiostyrtbilmekanikere

På noen fly kan man kjøpe ulike artikler som er eller mindre interessante. Under min oppmåling av amerikakoffert kom jeg over en sak jeg kjøpte for noen år siden. En liten radiostyrt bil.

Gleden var selvsagt stor, og jeg fant frem rykende ferske batterier og ventet i åndeløs spenning på at den skulle lade. Men bilen ville ikke lade. Bilen fikk strøm når den sto til lading, men batteriet ville tydeligvis ikke lagre strøm. Prosjektet virket håpløst helt til elektroingeniør, blant mange ting, Richard kom på besøk. Hvorfor ikke bytte batteri.

Panseret ble raskt tatt av og det ble konstatert en svært finmekanisk elektronikk. Batteriet var av en sånn type at det ikke er noe man har i kjøkkenskuffen til enhver tid. Men et klassisk AA-batteri har man jo.

Etter litt romstering fant jeg en gammel telefonledning som ble splittet opp, men ledningene var litt for tynne til å effektivt monteres. Derimot strips til å knyte sammen brødposer med var svært hendig. Av øvrig verktøy og materialer som ble brukt i operasjonen var en leatherman og en rull med Scotchteip. Mulig at vi burde hentet fram gaffateipen for raskere suksess, men den er kanskje mest aktuelle i litt større prosjekter.

Etter litt prøving og feiling med å holde ledningene fast på polene inni bilen var vi på nippet til å gi opp. Motoren ville ikke gå. Litt utslag på styringa, men det var alt. En siste anstrengelse ble gjort på å feste ledningene på ladepunktene under bilen. Og jammen funket det ikke. Dette krevde selvsagt et videografisk bevis.

Get the Flash Player to see this content.

Dessverre var batteriet på taket for tungt til bilen ville gå framover. Men likevel, en stor glede over et vellykket prosjekt. Et mindre batteri skal man nå få tak i.

Studiokoffert

Mitt lille hjemmestudio må av huslig-strukturelle årsaker finne seg et annet sted. Nå har det seg slik at jeg ikke har flere rom å gå på, så det må tenkes alternativt.

Det jeg skal få plass til et eller annet sted er en skjerm, minimac, lydkort, midi-keyboard, trommemaskin, ekstern disk og mus&tastatur. Bass, gitar og trommer får ha en ambulerende status. Egentlig burde jeg jo bare rydde meg en plass i boden, men vinterstid kan det være svært uheldig. Likevel, det var boden som ga meg en gryende idé.

I boden har jeg nemlig ikke mindre en to mer eller mindre amerikaaktige kofferter. Disse er ganske store, og en av de burde i teorien kunne romme det lille jeg har av utstyr. Nå har jeg bare målt opp den ene kofferten, ogden er 78cm bred. Midi-keyboardet er hele 80cm, men det er mulig jeg bare kan skjære av noe overflødig plast i hver ende. Burde kunne spare 2 cm. Men jeg får måle opp den andre kofferten også.

Den foreløpige planskissen er ganske enkel. I kofferlokket plasserer jeg skjermen. Keyboardet plasseres i bunnen nærmest åpningen og alt det andre i bunnen ovenfor. Det burde da bli plass til alt av ymse strømforsyninger. Mus og tastatur er trådløst, så det kan enkelt tas ut av kofferten ved bruk. Ekstra snasent hadde det vært hvis jeg hadde fått laget et hull ut av kofferten der jeg kan ha hovedstrømkabelen som jeg kan trekke ut ønskelig lengde og bare trykke på en knapp som på en støvsuger for å trekke den inn igjen. Men mulig at det blir i Deluxe-utgaven av studiokofferten. Uansett vil studiokofferten gi  uante muligheter for konsertopptak.

8mm

iFonen gir stadig sorger og gleder, men denne gangen er det gleder. Instagram har gitt meg mye morro med å ta bilder med interessante filter. Det var jo bare et spørsmål om tid før det kom det tilsvarende for film. Et program som simulerer 8mm-kamera med ulike filter det også.

VNRDS har satt i gang med å spille inn demoer av det nye låtmaterialet, så under ser du klipp av orkesteret som gjør seg klare til å lydfeste nytt gull – slik vi ville sett ut på 70-tallet. Mer eller mindre. Tonene du hører er vakker improvisasjon.

Get the Flash Player to see this content.

Nok en komputer

Det er utrolig hva internett kan tilby. Jeg har tidligere hatt noen heldige runder, enten gratis eller mot betaling i ulik grad. Denne gangen var det bytting i den svært gangbare valuttaen vin.

Jeg trenger det vel egentlig ikke, men det kan alltids være kjekt å ha en ekstra komputer. Særlig når den kan skaffes i bytte mot en flaske vin. Men etter at jeg fikk NAS i hus har det faktisk blitt et behov for en til. For NASen i sammenheng med TV må jo kontrolleres av en komputer. Jeg har jo Dellen fra før, men den gir muligens litt oppløsningskrøll, og denne nye HPen har hdmi-utgang. Problemet her blir å avgjøre hvilken maskin som skal bli mediesenter og hvilken som skal være en portabel maskin jeg kan bruke når ikke iPad strekker til. Dette er helt klart et i-landsproblem. Men et svært rimelig i-landsproblem. Det er da noe.

Snøbrett

I romjula meldes som regel trangen til litt fysisk aktivitet. Denne romjula var ikke annerledes, og ikke noe spesielt i det, men jeg fikk for første gang prøvd meg på et vaskeekte snøbrett.

Bak huset er det bakker og berg som jeg i de glade ungdomsår brukte mye til aktiviteter basert på ski- og akeprodukter. Hvilke bakker som var tilgjengelige var avhengig av hvilke områder som var ryddet for skog. Denne vinteren hadde et nytt skieldorado åpnet seg, siden det var fjernet skog så langt opp som aldri før.

Svein Olav hadde med seg et snøbrett. Det hadde jeg aldri forsøkt meg på før. Eller jeg har prøvd en gang tidligere, men det var på et snøbrett jeg hadde laget selv. Måten jeg laget det på var ganske enkelt å snu et gammelt skateboard og skru på noen klassiske rottefella skibindinger. Testen gikk i underrennet i hoppbakken. Fort gikk det, men uten noen særlig kontroll. Denne gangen gikk det også fort, men med en anelse mer kontroll. Overraskende slitsomt, og endte som seg hør og bør på trynet.

Her om dagen fant jeg forøvrig to skateboard. Så til våren er det på tide å friske opp gamle kunster