Boxee

I safen ligger et nødfond som skal brukes på ting av verdi, det vil si noe som går på strøm. Fondet tilføres midler stort sett to ganger i året i form av jule- og bursdagsgaver fra blant andre snille bestemødre. Mildene utløses når en iboende trang på noe av verdi blir for stor.

Søken etter det sømløse digitale hjemmet ble reaktualisert etter at NAS kom i hus. Forsøk med xbmc på diverse komputere ble gjort med suksess. Likevel har det hele tiden vært småting som ikke har vært helt optimalt, og jeg har merkelig nok ikke hatt så mye tid og innsats til å finne den optimale løsningen. Mulig jeg har blitt litt slapp.

Men så finnes det en lillesøster til xbmc som går under navnet Boxee som også kan komme med den dedikerte komputeren Boxee Box. Og det følger med en fjernkontroll. Helt siden jeg så en tidlig demonstrasjonsvideo av boksen har jeg hatt litt lyst på den, men uten helt å ha behovet. Helt fram til nå, og jo mer man snakker om det med likesinnede, jo større blir trangen. Dette igjen ble en påminnelse om nødfondet. Nødfondet er nå tomt, men du og du for en flott liten boks. Nok et ilandsproblem løst. Vet ikke om jeg skal le eller gråte.

Atari2600

Julaften for pluss/minus 20 år siden fikk jeg det beste jeg noen sinne har fått til jul. Jeg hadde mistanker og forhåpninger og min gode mor sviktet som vanlig ikke. Under treet lå det en svært lekker Atari2600.

Jeg hadde uttalt at hvis jeg fikk Atari til jul skulle jeg spille hele natta. Men på sjølvaste julekvelden fikk jeg dessverre ikke maskina i gang, muligens på grunn av overtrøtthet og litt for ivrig engasjement. Dagene etter var det derimot spilling til gangs.

Nå har maskina stått og venta i flere år. Men nå har jeg endelig fått den i hus igjen, og jammen starter den ikke uten å mukke. Med i esken var det en hel del nydelige spill blant annet et merkelig Indiana Jones-spill som jeg lånte, aldri skjønte noen ting av og ikke rakk å levere tilbake før Atari-bølgen la seg. På tide å prøve igjen.

Men et spill stikker seg ut – Solaris. Dette mener jeg fortsatt må være verdens beste spill. Tøff påstand. Du kjører et lite romskip som skal skyte ned diverse andre romskip. Du velger oppdrag i ulike stjernekart der brikkene flytter seg med ujevne mellomrom mot en slags bensinplanet man er helt avhengig av å ha tilgjengelig i de ulike stjernekartene. Noen oppdrag var morsommere enn andre, særlig de lengst ute i spillet, siden de var de man sjelden fikk spille. Lagre spillet var jo ikke noen mulighet.

Det var særlig det grå stjernekartet som var sagnomsust. Dette var spekket med morsomme oppdrag, men hadde ingen bensinplanet. Vanskelige greier. Man kunne gå fram og tilbake til de ulike kartene fra alle sider, men veien mellom de var ikke helt innlysende. Det kunne virke som en kule, men jeg fikk ikke det til å stemme helt heller. Jeg forsøkte å tegne et kart hvor de ulike brettene lå, men det var ikke lett å få en logisk oversikt den gangen. Men nå etter mange år med andre kanskje mer teknisk avanserte spill burde mulighetene for å komme seg gjennom det grå brettet være større. Eller kanskje ikke. Morro og deilig frustrerende er det uansett.

Get the Flash Player to see this content.

Ake

Aking er evig aktuelt og alltid like morsomt. Jeg har ikke hatt tilgang på kvalitetsakebrett siden den gode gamle SnowHorse, som fikk seg en smell etter at jeg drev og hoppet fra garasjetaket, men ble behørig fikset og forsterket av min far. Av naturlige årsaker hadde jeg nå fått tilgang til en ny hissig Stiga-kjelke, eller hva man nå kaller det. Tre meier og et slags bremsesystem som man strengt tatt ikke trenger.

Selv om hoppet ikke var like stort som fra garasjetaket var det utfordrende i det at landingen måtte sikres med en hånd på rattet for å i det hele tatt kunne filme den dristige ferden. Dette igjen aktualiserer hodekameraet.

Get the Flash Player to see this content.