Hengelåshevn

Jeg takker gjerne ja til bonusoppdrag på jobb, og etter at jeg begynte små smått å bevege kroppen er det naturlig også å delta i fysisk aktive oppdrag. Denne gangen var det klipping av hengelåser under Richards kyndige guiding.

En enkel nok operasjon. Stor tang på liten lås. Klipp i vei. Men det er tydeligvis en grunn til at hengelåser fremdeles er i bruk, for makan til tungt arbeid. Etter lås nummer 3 er melkesyra på utsiden av av armene. Men man kan ikke la seg knekke så jeg går på neste, gir alt, men låsen gir ikke etter.

Til slutt når jeg klemmer til alt det remmer og sener kan holde og gi, knekker låsen og i et nanosekund kjenner jeg en anelse fornøydhet før min egen knyttneve treffer meg midi i ansiktet godt plassert på nesa. Det synger i skallen, prikker på øynene, tårekanalenes sluser åpner seg og blodet bobler i nesa. Den knakk ikke, men tre dager etter er jeg fortsatt øm på nesa. Statisk energi er rare greier.

Kaffe

Hvor gammel mat kan man spise. Ikke så veldig mange dager over anbefalt tid. Jeg kan vel også grense til å ikke innta mat som er et par dager på motsatt side av skalaen. Men nå har jeg brutt en barriere. Hvis kaffe er mat.

Kaffe inntas gjennom dagen, også på hjemmebasis. Hva gjør man når det er tomt og man ikke kan gå på butikken. Da får man bare ta den kaffen man har for hånden, og i dette tilfellet var et årgangskaffe. Det dukket for litt siden opp en kaffepose jeg fikk til en jul. Til og med økologisk. Den hadde best før-dato 24.05.01 Kunne den drikkes. Ja. Smakte den godt. Ikke spesielt.

Minne

Minimacen min er vel omtrent 4 år gammel men holder fortsatt koken. Den blir ikke brukt til så mye lenger, bortsett fra en tilfeldig innspilling og å dytte innhold inn i bærbare produkter, pluss at den også har en spennende framtid. Så som takk for lang og tro tjeneste og med håp om et videre langt liv var det på tide å makse ut minnet fra 1,5 til 2GB.

Minien er så tettpakket at det omtrent ikke er plass til noen ting inni, så det blir mye lirking med de minste skrutrekkerne for å trekke ut kabler og skru fra hverandre det som trengs. Men det morsomste av alt er at man må bruke 1 til 2 sparkelspader for å få åpnet den. Alltid like spennende. Og ikke minst like spennende å få alt på plass igjen. Noe skal man jo bruke fredagskvelden på også.

NanoKey

Det finnes jo ingen grenser for hva man trenger, og når internett deler ut er det jo bare å ta imot. Denne gangen et lite usb-midikeyboard.

Den har 25 tangenter, mappes automatisk med Logic og GarageBand, 13″ bred – passer ypperlig til enhver bærbar komputer og kommer med den klassiske synthen Korg M1. Svært portabel, men likevel kraftfull sak.

Første tanke etter anskaffelse var at denne nesten eller egentlig annulerer studiokofferten. Det ville i så fall være et stort problem. Alternativt at studiokofferten blir redusert til en studiosekk, noe som på langt nær ikke er så flott. Men ved nærmere ettertanke har jeg kommet fram til at denne kan leve i fullstendig harmoni med studiokofferten, blant annet fordi jeg ikke har noen relevant bærbar komputer, men mest fordi at jeg nå kan slippe å beskjære det store keyboardet, og hvis jeg gjør det kan det lille keyboardet brukes som som en kontroller for Logic. Om ikke annet er jo denne nye ypperlig for hurtig uttrykking til innspilling. Sømløsheten vil ingen ende ta.