Godt nytt år

Straks var 2011 0ver og man ryker inn i framtiden – 2012. Jeg har fyrt opp et bittelite batteri av fyrverkeri og med det skremt, uten å ville det, tre hunder. Overgangen er markert. Oppsummeringen av året som gikk vil komme i et toårsjubileumsskrift i løpet av januar. Jeg glemte enkelt nok det første jubileet. Uvisst hva neste år vil bringe. Mye godt. Men jeg håper og satser på at #utfordring2012 vil bli en suksess. Forhåpentligvis mer om det utover året.

Som en nærtidsoppsummering av 2011 er en av de siste platene som snurres i 2011 White Denim sin D som jeg fikk i gave av Ingeborg og Svein Olav, og det eneste og nærmeste jeg fikk som går på strøm. Feiende flott rock og et godt eksempel på fortid og framtid i skjønn forening. Rock på LP men med et plastkort i kredittstørrelse med en nedlastingskode på. Det kan man like.

Godt nytt år.

RoboRally

I jula var store deler av storfamilien som vanlig samlet til feiring, og en naturlig kveldssyssel blir ofte en eller annen form for brettspill. Et par av disse er det man kan kalle brettspillentusiaster, og Svein Olav hadde tatt med seg et par nyervervelser. Tidligere har han med stort hell introdusert Formula DE. Denne gangen var det RoboRally.

Boksen ser litt klein ut og ideen i seg selv ikke helt pirrende kanskje. Det dreier seg om å ved hjelp av utdelte kort programmere hver sin robot til å nå visse punkter på spillebrettet. Av hindringer er det diverse samlebånd man må forsere og robotene har også lasere selvsagt som blir avfyrt mot slutten av hver runde. Noe klarere kan det ikke forklares i så kortere trekk, men det ble raskt klart at dette var en overraskende skjult skatt av et spill.

Programmeringen av robotene må skje innen en relativt avgrenset tid, og du må programmere fem trekk med en gang der du må ta høyde for at du kan komme til å bumpe inn i konkurrerende roboter og seile gitte antall steg på samlebåndene. Og bli most av lasere selvsagt. Ved innkjøp fikk Svein Olav gjen- og anerkjennende gledesbasert honør av de Outland-ansatte for handling av spill. Og det forstår seg. Nesten for gøy.

Juleresymé

Jeg og Helge har levd lenge på suksessen med den første og til nå eneste juleplateutgivelsen så langt. Platen hadde som tematisk rød tråd de klassiske sekulære julelåtene, pluss en et par egenkomponerte. Det har vært samtaler om et nytt juleplateprosjekt, men det har dessverre aldri blitt noe av.

Så siden det snart er jul, og ikke noe ny julemusikk er det ikke annet å gjøre enn å ta et gjenhør med de gamle klassikerne. Først ut er vår egen, nå, juleslager «The Smell of Christmas». Alltid aktuell med sin bitende samfunnskritikk. En lengre beskrivelse av prosjektet og teksten til den tidløse låta finner du  i den opprinnelige posten. Du må jo synge med. De øvrige låtene finner du under stikkordet «juledykk». Med den er det bare å ønske god jul.

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

 

Falt av lastebil

Jeg er en slags skrotnisse når det kommer til ting som går på strøm. Og når noe faller av lastebilen og jeg går forbi er det bare en ting å gjøre. Man ikke la strømbaserte muligheter gå til spille. Denne var ikke helt kommet seg opp på lastebilen, men den ville garantert ha falt av på et tidspunkt. Noen kaller det proaktiv.

Helt nøyaktig hva det riktige navnet er er jeg ikke sikker på, men jeg tror muligens kjennere vil kalle den en terminal-pc. Det står at den er produsert i januar 2006 og i følge merkelappen har det vært noe Windows inni den. Så jeg skal vel klare å klemme et eller annet inni. Hvis den er det jeg tror den kan være. Men den starta i alle fall. Det er en god start.

Julekalender

Jeg liker å fikse på og bygge ting. Ikke at jeg har overdrevne evner, og at alt nødvendigvis blir så utrolig bra, men jeg klarer å tenke meg fram til hvordan ting kan løses og finner en eller annen form for løsning. Men det er som oftest ting på strøm eller noe jeg kan skru i. Jula er tida for mykere bygging.

Julekalender har ikke helt vært min store styrke. Ikke når det kommer til å åpne egen eller lage for andre. Jeg hadde ikke tenkt å lage noen i år siden jeg ikke hadde en god idé eller heller ikke fått inn noe konkret ønske om. Men 1.desember leste jeg hva Hans Martin hadde gjort og fikk inspirasjon – og en idé. De gode planene kommer selvsagt i siste liten, så jeg måtte hive meg rundt for å rekke startskuddet.

Mottakeren av kalenderen var Henriette. Hun er svært glad i Instagram og overraskelser. Så tanken var å kombinere dette ved å skrive ut 24 av instagrambildene, lime disse på papp og klippe de ut til små kort. Kortene skulle oppi en julepapirinnpakket boks der det var en liten luke. Hver dag trekker man ett kort med et overraskende bilde som man limer fast på en av det 24 rutene på boksen. Perfekt og sømløs plan. Det eneste var at jeg hadde litt dårlig tid og tok en kvalifisert råsjanse på at 24 bildekort ville få plass.

Det gjorde de ikke, så her måtte det tenkes nytt litt fort. Valget falt da på det klassiske juletreet i papp og boksen ble i stedet omdefinert til en egen biledkortdispenser. I mangel av grønt papir falt valget på et snødekt tre. Det hele unnagjort på 2,5 timer. Følte meg svært hobbykunst- og formingstime-kompetent etterpå.