Mer mastring

Da var det dags for nok en tur til Strype for å mastre album. Vi har jo gjort det før, men det er på en måte like mystisk hver gang. Umulig å helt skjønne hva som blir gjort, men bra blir det.

Det var jeg og Kjartan som tok turen og kom inn mot slutten av prosessen. Med en gang var vi litt bekymret for hissigheten i lyden. Er det virkelig så mye rock i oss. Eller det var kanskje mest jeg som var bekymret for mengden bunn og bass. Er naturlig nok veldig glad i dypeste frekvenser. Men det er noe betryggende å ha med ordentlige fagmenn å gjøre. Vi ble beroliget med at det var nettopp slik det burde låte. Mulig at det soniske utstyret som brukes i slike sammenhenger er for bra for våre ører. For når jeg kom hjem og hører på det sedvanlige anlegget låter det jo upåklagelig bra. Hvis ikke verden kommer til å elske dette så skjønner jeg ingenting. Så framfusen kan man vel være en sjelden gang.

Drage

Hva skal man gjøre når det er surt og kaldt ute. Henriette minte meg på at i boden lå det en 5 år gammel bursdagspresang. Det var på tide å ta den i bruk.

Veldig enkelt konsept. Noe ganske bredt og lett, langt snøre og vind. Dragen er i lufta. Du tror du har kontroll. Det har du kanskje, men det er ikke godt å vite. I et tilfelle hadde den klar styring rett i bakken, men en liten håndleddsmanøver bråsnudde den millimeter over bakken og føy mot himmelen igjen.

Noe sterk og uregelmessig vind gjorde at jeg i fri gjetting antar at jeg fikk den opp i 40-50 meters høyde, hva vet jeg, noe som også gjorde møtet med bakken desto mer enerverende for dragen. Men med litt lim og kjærlig omtanke skal den fly igjen. Enkel moro for enkle menn.

Hodekamera versjon 1

Jeg har lenge hatt lyst på et hodekamera. Problemet er bare at det koster så mye i forhold til hvor mye jeg faktisk kommer til å bruke det. Derfor har den i alle fall midlertidige løsningen vært å forsøke å lage et selv.

Alphaversjonen er ikke dokumentert men var egentlig bare en bare badehette der jeg klemte inn et kompaktkamera med linsa ut et hull. Svært trangt og på grunn av panneanatomi litt feil vinkel og nådde aldri reell produksjon.

Den første versjonen som nådde beta var hakket bedre. Det var det samme kameraet festet til en slags hjelm laget av gaffateip. Her var det fortsatt utfordringer med hensyn til vinkel og også bevegelse i kamera når kropp og hodet flyttet på seg. Denne kom heller ikke i reell produksjon.

Men versjon 1 er nå et faktum. Noen små justeringer, og jeg har nådd et tilfredsstillende mål. Det som skulle til var en kombinasjon av iPhone, en modifisert hodelykt, strikk, brødposeklype og en borrelås. Det er fortsatt litt trøblete med duving i kamera forover, så neste steg blir en stabilisator midt over skallen. Et annet problem er at telefonen min synger på siste verset, og linsa er full av støv. Bildekvaliteten er derfor så som så. Men noe er på gang.

Get the Flash Player to see this content.

Nytt album

I fjor høst dro vi tilbake til Studio Laan for å spille inn tre låter. Det ble den sedvanlige suksessen og vi slapp til og med en singel. Planen var at vi relativt raskt skulle følge opp med videre innspillinger, men på grunn av en litt uregjerlig bonde som var eier av låven der studioet holdt til – og som i etterkant raste sammen, ble det ikke innspilling før nå. Og et helt annet sted, men med den samme eminente tekniker og produsent Sondre. Nå er det hele ferdig innspilt og klar for mastring og snart for alles ører.

Sondre tok like godt med seg hele studioinventaret sitt til vårt øvingslokale og skrudde knottene på stødig vis der. Litt akustiske utfordringer og lydlekkasjeproblemer, men ingenting som ikke kan overvinnes med kløktige grep.

12 låter fant veien til ferdig produkt. Vi er ikke alltid bandet med høyest låtproduksjon til tider, og to av låtene som er med er egentlig ikke spilt tidligere. Nesten ikke for oss selv en gang. Disse to fantes bare i demoversjoner, så midt i innspillingsperioden måtte vi ta en liten pause for å lære oss låtene. Men bra ble det og ut kom Hammer on the Stereo og Rock no.53.

Den oppmerksomme lytter vil kanskje legge merke til økende bruk av kassegitar. Selvsagt med mye vreng og langt baki der, men likefullt kassegitar. En låt er til og med kassegitarbasert. Hvem skulle vel ha trodd det. Utover det er det ikke så veldig mange rockkuriosa å nevne utover en frekk triangel, soulemulering og synging gjennom en fuzzbasert Telecaster. Det er da noe. Men denne gangen mer rock slik vi spiller for oss selv. Helt upåklagelig bra.

Sondre var en rev til å komme med innspill til rydding i låter og lage frekke koringer. Derfor ble han belønnet med en gitarsolo. Intet mindre en slidesolo utført med en miniflaske med akevitt. En solo så harmonisk utfordrende at Kjartan måtte bidra med en finger.

Get the Flash Player to see this content.

Pistol

Fra kjøkkenvinduet til mine foreldre ser jeg tvers over gata til Lars Mesel, en butikk som selger alt fra elektriske ting til det du trenger i hagen pluss en del nips og naps. Bygger du nytt hus kan du i prinsippet bare si fra til de, så får du det du trenger. I påska glante jeg over og la merke til en besnærende reklameplakat skrevet ganske enkelt med sprittusj på gul kartong – Luftpistol 300. Jeg trenger ikke mer markedsføring på netthinna enn det.

Selv om jeg er gjennomtenkt militærnekter er det likevel gøy å skyte på blink. I tillegg var jeg i et par år i ungdommen med i Sauland Skyttarlag og nådde opp til å bli kretsmester i salong rifle på bane. Uten at det nødvendigvis sier så mye om ferdighetene. Dessverre var nevnte butikk stengt påskeaften, så skuffende nok ble det ingen handel. Men uka etter skulle jeg selge min fars bil for min far, og i belønning fikk jeg våpen.

Problemet er bare det at hvor i all verden skal jeg fyre av håndkanonen når jeg bor relativt befolkningstett. Ikke er det bare å gå opp i nærmeste skog heller. Det er jo folk der også. Så inntil videre er den uavfyrt.