Tilbakeslag

Etter at skjermen i studiokofferten var montert var det egentlig bare en seiersgang igjen med borrelåsen og tetrisplassere alle komponentene. Og finne strømkabelen til skjermen. Etter litt romstering i boden fant jeg faktisk på strøm og fjernkontroll i stua. Neste utfordring var å finne hvor strømkabelen skulle inn. Så trangt og vanskelig var det at jeg måtte skru hele skjermen av for å lokalisere det med ekstern hjelp i Henriette.

Fornøyd nok var det bare å slå på og teste innspillingseffektiviteten. Men hva er det som skjer – eller ikke skjer. Skjermen lyser at den er på, men selvsagt ikke noe bilde. Hvor ligger feilen. Skjermkabler byttes, andre inputs testes og andre maskiner testes. Til slutt må det konstateres at skjermen er død. Jeg har ingen grunn til å tvile på at den fungerte når jeg fikk den, og den har stått stille i boden i et par år, så det er rett og slett muligens dårlig luftkvalitet for elektriske ting i kjelleren. Det er et generelt kjempeproblem.

Som et siste forsøk skrus skjermen opp for å se om det er en eller annen løs ledning et sted, men det blir med et spedt forsøk. Jeg får i stedet freiste lykka med en annen skjerm jeg har i kikkerten. Men før den kasserte skjermen går på dynga har jeg operert ut et par ting som muligens kan bli et vinterbasert prosjekt. Uansett, drømmen om studiokoffert lever videre.

Studiokoffert – Steg 2

Det har vært en lang planleggingsfase og mye tid er brukt på å samle de nødvendige materialene, men nå etter halvannet år begynner den første versjonen av Studiokofferten å ta form. Store prosjekter må ha grundig forarbeid.

Det desidert mest nødvendige var å få tak i en egnet koffert. Det var Henriette som oppdaget den fra bussvinduet og den ble min for fattige 200. Kofferten er i det minste laget, men heldigvis hadde jeg en ekstre TV liggende som kan brukes i stedet for den opprinnelige skjermen. Fordelen med denne er også at den har høytalere. Skjønt, det skal være plass ved siden av til noen eksterne høytalere som muligens skal kunne hektes av for en bredere stereoopplevelse.

Selv om plantegningen er detaljrik nok dukker det opp små utfordringer underveis som må løses på stedet. Og det er det som også er litt underholdende med hele greia. For eksempel hvordan faktisk feste skjermen i lokket. Tanken var å skru fast noen skruer og bare hekte den på, men siden det i siste sekund ble et skjermbytte måtte det tenkes nytt. Heldigvis hadde jeg noe patentbånd for hånden. Problem løst. Alt annet av hardware som skal festes i bunnen var også tenkt festet med patentbånd helt til jeg kom på den geniale oppfinnelsen borrelås. Svært fleksibel forflytning av de ulike delene for den enkelte bruker og til å bytte ut komponenter.

Men et problem som muligens kanskje ikke er det slo meg når jeg lukket igjen lokket. Jeg jobber nå i 3D og en dimensjon var litt halvveis glemt. Jeg hadde tenkt på dybden og at jeg må beskytte skjermen på et vis når kofferten er lukket. Men er kofferten dyp nok til å få plassert Macen og likevel få lukket igjen lokket. Det står og faller litt på dette akkurat nå. Satser på at det går.