Plekter

plekter

Som utøver av kunstformen rock trenger man noe utstyr. Og det er dermed ofte dyrt å spille rock. Den minste enheten man trenger er et plekter. En enhet man skulle tro ikke var så dyr, men sett i forhold til størrelse, vekt, materiale og muligheten til å slite ut og miste disse er prisen ofte ganske drøy. Men til jul  fikk jeg noe av Mats og Mia som på sikt vil hjelpe til på rockøkonomien. En plektermaskin.

Den utfører arbeidet etter et såre enkelt prinsipp, nærmere bestemt hullmaskinprinsippet. Du tar en enhet plast legger den mellom og trykker til. Du har fått deg et nytt plekter.

Crystal Palace

ØrneblikketI høst startet jeg et slags personlig forskningsprosjekt. Er jeg for gammel til å bli ordentlig interessert i fotball. Det sies jo at man må ha fått en bag av en onkel i barndommen eller blitt tatt med på en kamp av en annen onkel for at en fotballentusiasme skal bli etablert på legitimt vis.

Jeg har ingen fotballonkler, så jeg har ikke fått noe gratis der. Men i barndommen likte jeg å lese tabellene og regne ut hvor mange de ulike lagene måtte ta for å gå forbi hverandre. Jeg satt ofte og så på tippekampen uten lyd fordi da kunne jeg spille gitar i stedet. Svært avslappende og en favorittsyssel i dag også. Men jeg bet meg også merke i lagnavnene som hørtes flotte ut. Queens Park Rangers, Ipswich og Crystal Palace var noen av de. Og det er sistnevnte som har sittet best igjen.

Det er ikke helt nytt av høsten. 28.november 2009 kl. 23:23 registrerte jeg meg på det skandinaviske supporterforumet. Men i høst tok jeg steget fullt ut og ble et betalende supporterklubbmedlem. Det gjør at jeg blant annet får magasinet Ørneblikket tilsendt. Et flott magasin ført i pennen av klubbens medlemmer.

I fjor høst tok Jesper meg med til England der jeg ble introdusert for fotball på lavere nivå. Det var overraskende gøy, og ga mersmak så tidligere i høst var jeg på nippet til å ta turen til Selhurst Park og se Crystal Palace mot Blackburn. Dumt det ikke ble noe av, rett før den kampen fikk Blackburn norsk trener. Crystal Palace mistet sin og fikk nesten i tide en ny. Og de vant kampen.

Jeg har ikke kommet dit hen at jeg ikler meg drakt hver lørdag og står i sofaen, men det er stas å ha noe å følge med på. Og alltid ha noe å snakke med andre om. Alltid to personer i 26 meters radius som er interessert. Nevnte Jesper har jo en sterk dragning mot Middlesbrough, og når det nå attpåtil går svært bra for begge lag for tiden er det jo ekstra stas. Men heldigvis kan jeg tidfeste at jeg ikke er en medgangssupporter. Om jeg har lært en ting er det at det kan og bør bli uglesett.

Musikkforsker

Jeg har drevet og lett forskning innen krysningsfeltet mellom musikk og filosofi. Foreløpig ikke publisert i tunge vitenskaplige tidsskrifter, men i to korte tekster om binær kode og musikkens grenseverdi. I tillegg er det en del upublisert materiale i skallen. Det dreier seg i korte trekk om at musikk er i prinsippet matematikk. Vår vestlige skala består av 12 toner og det er dermed et begrenset antall kombinasjoner av disse som vil gjøre seg som musikk i våre ører. Et stort antall, men likevel begrenset. Vi går tom for ny musikk til slutt.

Provoserende teorier ryker som regel på motbør blant sine fagfeller, men Kjartan gjorde meg oppmerksom på at tilsvarende forskning er gjennomført av andre og resultatene samsvarer med mine. Skal se at jeg ikke får nytte av mine 10 vektall i populærmusikkanalyse likevel og må holde en forelesningsrekke på Berklee om en stund. Eller så blir jeg han andre fyren som ikke var Darwin. Se filmen under. Snart er det bare å snu platebunken og starte lyttingen på nytt.