Granbar

Ting blir ikke riktigere enn kortreist mat. Og mamma viste meg noe av det mest kortreiste som fins. Granbarskuddsirup.

Rett ute i skogen på våren renner det over av granbarskudd som bare venter på å få bli sirup. Så når tiden var inne dro jeg til nærmeste skog for å høste. Eller jeg var litt tidlig ute så jeg så ikke noen tre i nærmiljøet, men spurte folk rundt meg om de hadde sett et grantre med skudd, og det hadde sjefen Linda. Så jeg sneik meg inn i hagen, med lov, og høstet skudd så det holdt.

Nå blir det sirup på en pannekake nær meg. Vurderer å samle rognebær til høsten om jeg husker det. Kan bli den nydligste gele.

Lodde

Lodding. Skruing erstattet av gaffa.
Lodding. Skruing erstattet av gaffa.

Den bassen jeg spiller mest på er en japanprodusert Fender ’52 reissue jeg kjøpte av en fyr et sted i innlandet som akkurat hadde kjøpt seg nye kajakk. Så han trengte vel på en måte de billige pengene.

Jeg har vært rasende fornøyd med den og har knapt spilt på noen av de andre siden. Men en ting er helt hårreisende patentert i denne utgaven. Inputen sklir ut og må loddes hele tiden, mye på grunn av måten man skal prøve å feste hele greia på. Så nå prøver jeg meg med teip. Og håper loddinga holder denne gangen. Heldigvis liker jeg å lodde.