Alle innlegg av Svein

Sauland

Et av mange vakre utsnitt fra Sauland.
Et av mange vakre utsnitt fra Sauland.

I februar klarte jeg endelig å sette i gang første del av en plan som jeg har tenkt på lenge. Jeg bestilte rom på Løvheim Gjestehus. Jeg har knapt vært tilbake i Sauland siden mamma og pappa tok med seg pensjonen sin og flyttet. Lenge har jeg tenkt at jeg skulle teipe fast sykkelen på bilen og dra tilbake og sykle rundt og ringe på kjente dører og si hei.

Tempo Corvette.
Tempo Corvette.

Så som en bursdagspresang til meg selv tok jeg turen og det innfridde på alle mulige måter. Jeg fikk sagt hei til kjente og foreldrene til kjente, fiska i elva – selvsagt uten å få fisk, sett på mopeden som Klokkeren har oppbevart for meg – den ville forventet nok ikke starte og ikke minst sitte i drivhuset til Ivar og snakket om det som var og det som kommer. Helt nydelig.

Det var selvsagt et håp om at den gamle Corvetta skulle starte. En bonusplan har lenge vært å kjøre den fra Sauland til Gjerstad og oppbevare den der. Det skulle rundt regnet ta 12 timer, men en behørig utfordring på kroppen. Tror jeg må ordne alternativ transport.

Bade

Tar steget ut i vannet.
Tar steget ut i vannet.

Jeg har aldri vært noe særlig til bader. Kan komme av for lite underhudsfett sier noen. Fryser fort gjør jeg uansett, men kanskje jeg kan lære kroppen til ikke å fryse så fort.

Den eneste og enkelste måten å gjøre det på er å bade. Så i vår begynte jeg å bade litt oftere. Stege uti, være der litt og gå opp igjen. Hvor vanskelig kan det egentlig være. Får gjøre opp regnskap til høsten.

Granbar

Ting blir ikke riktigere enn kortreist mat. Og mamma viste meg noe av det mest kortreiste som fins. Granbarskuddsirup.

Rett ute i skogen på våren renner det over av granbarskudd som bare venter på å få bli sirup. Så når tiden var inne dro jeg til nærmeste skog for å høste. Eller jeg var litt tidlig ute så jeg så ikke noen tre i nærmiljøet, men spurte folk rundt meg om de hadde sett et grantre med skudd, og det hadde sjefen Linda. Så jeg sneik meg inn i hagen, med lov, og høstet skudd så det holdt.

Nå blir det sirup på en pannekake nær meg. Vurderer å samle rognebær til høsten om jeg husker det. Kan bli den nydligste gele.

Lodde

Lodding. Skruing erstattet av gaffa.
Lodding. Skruing erstattet av gaffa.

Den bassen jeg spiller mest på er en japanprodusert Fender ’52 reissue jeg kjøpte av en fyr et sted i innlandet som akkurat hadde kjøpt seg nye kajakk. Så han trengte vel på en måte de billige pengene.

Jeg har vært rasende fornøyd med den og har knapt spilt på noen av de andre siden. Men en ting er helt hårreisende patentert i denne utgaven. Inputen sklir ut og må loddes hele tiden, mye på grunn av måten man skal prøve å feste hele greia på. Så nå prøver jeg meg med teip. Og håper loddinga holder denne gangen. Heldigvis liker jeg å lodde.

Mer Retrospillbonanza

En helt vanlig leilighet på Oslo Øst.
En helt vanlig leilighet på Oslo Øst.

Endelig var det duket for en ny runde Retrospillbonanza. Jeg tror dette var tredje runde og at jeg gikk glipp av den andre. Men denne gangen var jeg klar. Og klar for å forsvare andreplassen i Bomberman.

Nok en gang åpnet Håkon hjemmet sitt og inviterte til Arcadefest. Eller ikke bare arcade. Også flipper og konsollfest. I bunn og grunn var hele leiligheten hans fylt opp med spillmaskiner og det var bare å gå rundt og forlyste seg. Dessverre kom jeg så alt for kort til i Bombermankonkurransen. Men satser på fjerde runde en gang til neste år.

Håkon gir alt for hygge.
Håkon gir alt for hygge.