Stikkordarkiv: bygge

Legobrettspill

Bolt Action i Legodrakt.
Bolt Action i Legodrakt.

Jeg har en rekke svogere som er entusiastiske for brettspill. I feriene samles familiehurven og brettene må på bordet og det må spilles. Utfordringen er alltid at det sjelden blir nok tid på kveldene til å sette seg inn i alskens nye spill, men Svein Olav, som vel er den som står i front for nytenkning og innovasjon innen spill, leter stadig etter det ultimate spillet som man raskt kan komme i gang med og som vil være like engasjerende for alle neste ferierunde.

Denne påsken hadde han på forhånd annonsert at vi skulle prøve et brettspill uten brett, men med Lego-brikker vi bygget selv. Forflytningen på brettet, eller bordet, ble gjort med linjal etter reglene i spillet Bolt Action.  Spillet er et krigsspill, med et relativt enkelt poengsystem og man må bygge brikker og terreng som man sprer utover. Det ble mye måling ved første forsøk, men virker lovende. Det gjelder bare å få laget, og lagt nok arbeid ned i, Lego-brikker i samme størrelse og fasong. Ender kanskje opp med å i størst grad bygge Lego. Men det er jo gøy det også.

Luv

Tom gang før full gang og tomgangen kom.
Tom gang før full gang og tomgangen kom.

Det nye året startet overraskende med mye luv. Har lenge og hver dag gått gjennom gangen og tenkt at her må noen ta i et tak. Denne noen var nødvendigvis meg. Luven fikk jeg sånn omtrent midt i romjula og en plan utkrystalliserte seg raskt.

En dag til rydding, vasking og maskering, samt innkjøp av maling og faktisk maling. En dag til effektivt raid på enormt møbelutsalg i nærheten. Samme dag tromme sammen velvillige svogere til oppskruing.

Så var det strengt tatt ferdig. Og da var luven borte.

Lego

Lego-rakett 1Sommer betyr gjerne en tur til mer opphavelige strøk og der finner man ofte nostalgisk gull. En av disse gullårene er eskene med Lego. Det er nå nye Legoentusiaster i omløp, så det var nå på tide å ta det fram. Og for en glede.

I de mest ihuga Legoåra hadde jeg stålkontroll på hvilke brikker vi hadde blant tusenvis og en gang sorterte vi sirlig samtlige i egne tilrettlagte bokser – for effektiv konstruksjon. Men det viste seg, ikke overraskende, at tiden har gjemt bort deler av brikkeoversikten, men etter litt krafsing i boksen kom alt smygende tilbake.

Og ikke bare det. Det viste seg at flere ting var mer eller mindre intakt. Min far kunne opplyse at det for noen år siden hadde vært en liten vekkelse der søsken og eller jeg med flere hadde hadde en byggesjau. Deriblant av to nydelige romskip som i en periode var kronjuvelene i samlingen. Og taket til Shell-stasjonen. Med en mann i Shell-drakt.

Lego-rakett 2

 

Shellstasjonen

Tilbakeslag

Etter at skjermen i studiokofferten var montert var det egentlig bare en seiersgang igjen med borrelåsen og tetrisplassere alle komponentene. Og finne strømkabelen til skjermen. Etter litt romstering i boden fant jeg faktisk på strøm og fjernkontroll i stua. Neste utfordring var å finne hvor strømkabelen skulle inn. Så trangt og vanskelig var det at jeg måtte skru hele skjermen av for å lokalisere det med ekstern hjelp i Henriette.

Fornøyd nok var det bare å slå på og teste innspillingseffektiviteten. Men hva er det som skjer – eller ikke skjer. Skjermen lyser at den er på, men selvsagt ikke noe bilde. Hvor ligger feilen. Skjermkabler byttes, andre inputs testes og andre maskiner testes. Til slutt må det konstateres at skjermen er død. Jeg har ingen grunn til å tvile på at den fungerte når jeg fikk den, og den har stått stille i boden i et par år, så det er rett og slett muligens dårlig luftkvalitet for elektriske ting i kjelleren. Det er et generelt kjempeproblem.

Som et siste forsøk skrus skjermen opp for å se om det er en eller annen løs ledning et sted, men det blir med et spedt forsøk. Jeg får i stedet freiste lykka med en annen skjerm jeg har i kikkerten. Men før den kasserte skjermen går på dynga har jeg operert ut et par ting som muligens kan bli et vinterbasert prosjekt. Uansett, drømmen om studiokoffert lever videre.

Studiokoffert – Steg 2

Det har vært en lang planleggingsfase og mye tid er brukt på å samle de nødvendige materialene, men nå etter halvannet år begynner den første versjonen av Studiokofferten å ta form. Store prosjekter må ha grundig forarbeid.

Det desidert mest nødvendige var å få tak i en egnet koffert. Det var Henriette som oppdaget den fra bussvinduet og den ble min for fattige 200. Kofferten er i det minste laget, men heldigvis hadde jeg en ekstre TV liggende som kan brukes i stedet for den opprinnelige skjermen. Fordelen med denne er også at den har høytalere. Skjønt, det skal være plass ved siden av til noen eksterne høytalere som muligens skal kunne hektes av for en bredere stereoopplevelse.

Selv om plantegningen er detaljrik nok dukker det opp små utfordringer underveis som må løses på stedet. Og det er det som også er litt underholdende med hele greia. For eksempel hvordan faktisk feste skjermen i lokket. Tanken var å skru fast noen skruer og bare hekte den på, men siden det i siste sekund ble et skjermbytte måtte det tenkes nytt. Heldigvis hadde jeg noe patentbånd for hånden. Problem løst. Alt annet av hardware som skal festes i bunnen var også tenkt festet med patentbånd helt til jeg kom på den geniale oppfinnelsen borrelås. Svært fleksibel forflytning av de ulike delene for den enkelte bruker og til å bytte ut komponenter.

Men et problem som muligens kanskje ikke er det slo meg når jeg lukket igjen lokket. Jeg jobber nå i 3D og en dimensjon var litt halvveis glemt. Jeg hadde tenkt på dybden og at jeg må beskytte skjermen på et vis når kofferten er lukket. Men er kofferten dyp nok til å få plassert Macen og likevel få lukket igjen lokket. Det står og faller litt på dette akkurat nå. Satser på at det går.