Stikkordarkiv: fotball

Crystal Palace

ØrneblikketI høst startet jeg et slags personlig forskningsprosjekt. Er jeg for gammel til å bli ordentlig interessert i fotball. Det sies jo at man må ha fått en bag av en onkel i barndommen eller blitt tatt med på en kamp av en annen onkel for at en fotballentusiasme skal bli etablert på legitimt vis.

Jeg har ingen fotballonkler, så jeg har ikke fått noe gratis der. Men i barndommen likte jeg å lese tabellene og regne ut hvor mange de ulike lagene måtte ta for å gå forbi hverandre. Jeg satt ofte og så på tippekampen uten lyd fordi da kunne jeg spille gitar i stedet. Svært avslappende og en favorittsyssel i dag også. Men jeg bet meg også merke i lagnavnene som hørtes flotte ut. Queens Park Rangers, Ipswich og Crystal Palace var noen av de. Og det er sistnevnte som har sittet best igjen.

Det er ikke helt nytt av høsten. 28.november 2009 kl. 23:23 registrerte jeg meg på det skandinaviske supporterforumet. Men i høst tok jeg steget fullt ut og ble et betalende supporterklubbmedlem. Det gjør at jeg blant annet får magasinet Ørneblikket tilsendt. Et flott magasin ført i pennen av klubbens medlemmer.

I fjor høst tok Jesper meg med til England der jeg ble introdusert for fotball på lavere nivå. Det var overraskende gøy, og ga mersmak så tidligere i høst var jeg på nippet til å ta turen til Selhurst Park og se Crystal Palace mot Blackburn. Dumt det ikke ble noe av, rett før den kampen fikk Blackburn norsk trener. Crystal Palace mistet sin og fikk nesten i tide en ny. Og de vant kampen.

Jeg har ikke kommet dit hen at jeg ikler meg drakt hver lørdag og står i sofaen, men det er stas å ha noe å følge med på. Og alltid ha noe å snakke med andre om. Alltid to personer i 26 meters radius som er interessert. Nevnte Jesper har jo en sterk dragning mot Middlesbrough, og når det nå attpåtil går svært bra for begge lag for tiden er det jo ekstra stas. Men heldigvis kan jeg tidfeste at jeg ikke er en medgangssupporter. Om jeg har lært en ting er det at det kan og bør bli uglesett.

Hereford

Turen gikk som nevnt til England, men den fritidsorienterte delen av turen hadde Hereford som hovedmål – mer spesifikt å se Hereford United spille mot Burton Albion i league 2. Hvorfor ikke.

Eller det var et hvorfor. Jeg dro sammen med kollega Jesper på en konferanse i Birmingham. Siden den beleilig nok sluttet på en fredag var det en gylden anledning til å stå helga ut. Han hadde sammen med sin venn Jon Arild en gang spilt FIFA og tatt laget Hereford fra Conference League til seier i Premier League. De følte det var på tide å se laget sitt vinne på ordentlig. For meg var det passende å henge med for å føle den sagnomsuste engelske fotballen på kroppen.

Allerede i Birmingham skjønte vi at Hereford er for de fleste briter langt ute på landet. Ingen skjønte hvorfor vi skulle dit, og når vi sa vi skulle på fotballkamp skjønte de om mulig enda mindre. Men det skulle være svært fint der. Og kjøtt. Oppsummert i Hereford møtte vi hotelleieren på Merton Hotell som også eide andre establissement i byen, og i tillegg var sponsor av banens beste spiller. Vi møtte en fyr som jobbet skift på ciderfabrikken som vi overtalte til å møte oss på supporterpuben før kampen. Han dukket ikke opp. Vi passet på en hund og spilte fussball med lokal ungdom, og møtte litt for godt voksne kvinner som kunne informere om hvilke kvinner som hadde kjønnssykdommer i byen. Vi møtte også den maltesiske sikkerhetssjefen på stadion som hadde den mest og oftest brukne nesa jeg har sett, som også hadde et litt brokete korttidsminne. Og så spiste vi mat fra Bangladesh.

Kampen i seg selv var svært spennende, og for Jesper og Jon Arild var det omtrent som å komme hjem. Jeg var dessverre influensafebril og måtte kvelde tidlig i seng der jeg drømte at jeg var fanget i Cloudworks. Uansett, Hereford så ut til å vinne 2-1, helt til Burton sneik inn 2 mål på overtid. Som det var hele 6 minutter av. Litt nedtur akkurat det.

For å toppe det hele ble det jammen meg en tur til Championship også. Og da falt valget selvsagt på det laget med de mest beryktede supporterne – Millwall. Ikke like morsomt som league 2. Men det som på en måte var underholdende var å se og høre mannen på raden forran meg. Han satt der med poden sin og snakket faderlig helt til han hyppigere og hyppigere ropte de drøyeste ukvemsord til dommeren og spesielt en stakkars utvalgt lyslugg på Bristol City. Det er vel slik det skal være. Har lært meg noen nye engelskspråklige vendinger.