Stikkordarkiv: Hans Martin

Digitalt dypdykk #2

I høst fikk en av harddiskene mine et fatalt sammenbrudd. Apple var selvfølgelig onde som vanlig og nektet å forholde seg til problemet, men produsenten av disken sendte meg en ny en så lett som bare det, mot at jeg sendte den ødelagte tilbake. Det var kanskje litt dumt. Jeg burde vel egentlig bare operert ut selve disken og sett om jeg kunne redde noe av innholdet, for store deler av mitt digitale liv gikk fløyten. Var rett rundt hjørnet til å ta sikkerhetskopi, men litt for seint ute.

Uansett. Det dukker likevel opp noen perler andre steder. Nå har jeg funnet en liten snutt av en låt som kanskje ikke er mer enn et par-tre år gammel. Det var ikke ment som en veldig seriøs sak. Mer en utforsking av saksofonens gleder. Jeg lånte saksofonen til Elise, og tok med meg Hans Martin som teknikker. Låten grenser mot danseband – en favorittsjanger hos mange, og teksten grenser til overdrevent selvutleverende om et tidlig møte med Henriette. Akkurat slik det bør være innen sjangeren. Alt sammen spilles av meg, og særlig trommespillet er under enhver kritikk. Saksofoneringen kunne vært mye verre, tatt i betraktning at den ikke er traktert av meg på opp til 17 år. Vakkert folkens, vakkert.

[audio:http://www.langtynnmann.com/wp-content/uploads/2010/02/datakjarlighet-radioedit.mp3|titles=Datakjærlighet]

WuB: Norsk Rockforbund

I går gjenoppstod Wurst und Brot til glede for Norsk Rockforbunds medlemmer. Det utartet seg til å bli en ganske trivelig affære. Vi var litt rustne og hadde ikke helt retningen. En litt dramatisk knekk i form av et kvantesprang når det gjaldt to låter som kom etter hverandre. Det skyldtes i grunnen et sleivete feiltrykk, men det var ingen som kastet salat på oss så vi antar at det hørtes verre ut for oss.

På et punkt litt tidlig på kvelden kom det en kar bort og sa at han skulle si noen ord. Vi antok at dette var en del av programmet, men vi kryssjekka med John Olav som arrangerte kvelden. Han hadde ikke hørt om det, men han satset på at det kom til å være underholdende nok. Det var det egentlig ikke. Han serverte en historie om en artist som skulle lage en låt og møtte en sigøyner. Tror det var en form for oppsøkende teater løslig tilknyttet By:Larm. Men ingen tok skade.

Wurst

Når NRFs kveld var omme tok vi med oss koffertene med vinyl og sneik oss inn på Rockefeller. Et helt ærlig lovbrudd. Der fikk vi med oss Howl, The Pink Robots og litt av Jack Dalton. Robotene var klart mest underholdende som liveorkester.

Så tok jeg taxi hjem der det viste seg at taxisjåføren hadde bakgrunn som tranceDJ på 80-tallet. Topp mann.

Ibanez

Skal man først skaffe seg jordisk gods må det være noe av verdi, det vil si noe som enten går på strøm eller som man kan spille på. Hvis jeg ikke skal skaffe meg det selv blir jeg gjerne med og ser på andre gjøre det samme. I kveld var det Hans Martins tur.

Ferden gikk til Veitvet der en progentusiast skulle kvitte seg med intet ringere enn sin ungdomsgitar – en lekker liten Ibanez fra tidlig 70s. Hans Martin har lenge sikla etter en vaskeekte Les Paul, så for å korte ned ventetiden er det eneste riktige å skaffe seg en som ligner. Penger og gitar skiftet hender, med lovnad om gjenkjøpsmulighet hvis salg noen gang skulle bli aktuelt igjen. Det var jo tross alt ungdomsgitaren.

Fornøyd mann med ny gitar.

Wurst und Brot er tilbake

Etter en lang pause er endelig Wurst und Brot tilbake bak knotter og platespillere. Vet ikke helt hvorfor det har tatt så lang tid, men det er vel noe treghet i bookingapparatet. Forrige gang var vel på Gloria Flames en gang på seinsommeren.

Gjenoppstandelsen finner sted i morgen på Norsk Rockforbunds arrangement under By:Larm. Rockforbundet holder pølsefest og komisk nok trenger de da Wurst und Brot til å underholde. Vi gjorde stor suksess der i fjor, så det er jo hyggelig å vende tilbake.

Utfordringen nå er jo å velge ut riktig bunke med plater å ta med seg. Føler seg litt ute av form siden det er så lenge siden sist, men skal samkjøre i kveld med Hans Marin (Wurst) – som for øvrig skal til Veitvet og kjøpe ny gitar. Men vi kjører vel noen gamle rockklassikere. Passer godt det.