Stikkordarkiv: Oslo

Toalettkunst

Dofasilitetene på byens kafeer og utesteder er i prinsippet stort sett ganske like og fyller en nødvendig funksjon. Interiørmessig kan det variere noe, og kan skape en viss underholdning. Til eksempel har eller i alle fall hadde noen av blinderndoene nedskriblet noen spørsmål og svar, samt et og annet filosofisk utbrudd. Til tider interessant.

I dag besøkte jeg Kafe Celsius nede i kvadraturen. Et dobesøk var på sin plass, og inne i båsen var følgende bilde – eller skal jeg si kunstverk, strategisk plassert i øyehøyde fra sittende posisjon.

Det er flere ting jeg synes er rart med dette. Det ene er motivet som er relativt uinteressant og kjedelig. Kombinasjonen av bildemotiv og hvor bildet er plassert i rommet er noe forstyrrende. En annen ting er at det er til salgs, men hvem vil kjøpe et dobefengt kunstverk og henge det i stua. Og til sist det faktum at bildet koster hele 5000 kroner.

Til sammenligning er utsikten fra doen på Revolver denne.

Mastring

Mastring, denne mystiske sisteetappen i innspillingskjeden. Hva er det egentlig som skjer der? Hvilke knapper skrus på?

Jeg har ingen anelse, men uansett så blir det heidundranes bra. Jeg og Kjartan møtte opp hos Strype der sjølvaste Audun Strype var mannen med knottene. Han har mastret EPen og siste langspiller, og kjenner godt til hva vi holder på med.

Audun Strype skrur og lytter.

Vi kom inn til den siste finpussen, men det var ikke så mye mer å pusse på, bare litt kortere fading. Strype hadde skrudd det slik det skulle være.

Avslutnigsvis spurte vi litt om et gammelt og lekkert lite miksebord som stod i rommet. Det var en Studer, og det som kunne fortelles om den var at ikke bare var den prima vare, men akkurat denne hadde innebygd askebeger!

Askeberger i hjørnet til høyre.

Skjenebrettgolf

Vi gikk rett forbi hull 18.

Søndagsturen gikk i dag blant annet til Ekebergs mørke skoger og vindfulle sletter. Der oppdaget jeg noe jeg trodde var et sært fenomen på 80-tallet. Skjenebrettgolf. I skogkrattene rundt selveste Ekebergsletta er det en 18-kurvs bane. Man skal altså treffe med skjenebrettet i en slags kurv av kjetting. Og det er 18 av disse. Så ut av busk opp fra rabber dukket det opp horder med menn som kastet skjenebrett. I min pure ungdom drev jeg og en kamerat og kastet skjenebrett på fotballbanen, der begge stod i hvert sitt mål og det var å skåre på den andre. Kanskje det er et marked for enda et skjenebrettspill.

WuB: Parkteateret

Hans Martin skur knapp

Det var på tide å la WuB teste ut en ny arena, så i går pakket vi koffertene og entret Parkteateret og klubbkonseptet Dansa efter vår pipa. Konseptet er i følge stedet selv at folk som enten er musikere og/eller jobber bak kranene kommer og spiller platene de liker. Enkelt, greit og topp opplegg. Mikseren hadde fire kanaler, noe som er luksus, og det kom en fyr og installerte en røykmaskin rett bak oss på den lille scenen som var vårt område for aftenen. Og ikke nok med det var det to illsinna PA-høytalere på hver side, noe som passet ypperlig til synkrondansende platespillende menn.

Det var konsert i den store salen før vi skulle på, men ingen av publikumerne fant veien inn til oss. Vi spurte en av mennene på stedet hvordan fredagene på Parkteateret var sånn rent besøksmessig, og han kunne melde at det egentlig var lørdagene som var bra. Fredagene hadde en tendens til å være litt skrinne. Og denne fredagen var intet unntak. Det kom en håndfull kjentfolk som svinset litt på svansen, men når klokka runda ett ble lyset slått på og de avsluttet kvelden tidligere enn planlagt. Forståelig nok. Litt kjedelig, for WuB var i fyr og flamme, og hadde lokalet vært fullt ville de fått oppleve et villt musikalsk klimaks som var planlagt til klokka to. Uansett, WuB fikk i det minste bekreftet for seg selv at de fortsatt har det som trengs, og det var finfint å spille et nytt sted. Løse avtaler ble gjort med stedet om å komme tilbake senere en lørdag. Herreminhatt, det blir sjuke greier.

Rubiksungdom

Ungdommen er litt av en gjeng, og de er ikke bare én gjeng, det er tydeligvis mindre undergrupperte gjenger også. Og de blir bare mer og mer spesialiserte.

Tøff ungdom

Inn på t-banen kom det slentrende to tilbakelente ungdom og lente seg tøft og ledig til det som var tilgjengelig. Og hva drar de opp av veskene sine? Jo, hver sin Rubiks kube og setter igang med å vri og fikle. Dette var ikke førstegangs kubere, for kubene var godt brukt og slitt i kantene.

Det hele toppet seg da den ene dro fram mammaen til alle Rubiks kuber: en kube med 5 x 5 ruter på hver side!

Dette er topp ungdom! Framtiden, folkens. Framtiden.