Guitar Hero

Eller nærmere bestemt Band Hero er det jeg har skaffet meg. Men etter det jeg kan forstå så er det akkurat det samme, bortsett fra selve spillet – og at det koster under halvparten. Så det er egentlig ikke til å forstå.

Jeg har siden det var mulig vært utrolig fysen på å få spilt på TVspill-trommer, selv om jeg har normale trommer også, men har syntes det har vært litt for stiv pris å betale. Så, for en stund siden så jeg noe jeg tror var Beatles Rock Band til Wii for fattige 500 kroner – på Notodden. Jeg kjøpte det ikke fordi jeg har mest lyst på Guitar Hero: World Tour, siden det er trommer med cymbaler, og man kan nå få en Van Halen-utgave av spillet.

Men i helga skulle Ingeborg forbi utsalget og jeg spurte om hun kunne kjøre innom og kjøpe det de hadde hvis det kostet 500, selv om Beatles-versjonen har kjedeligere trommer. Men til Wii hadde de ikke, men til PlayStation2 og xBox. Siden xBox er den nyeste teknologien, og PS2 ikke har blitt ordentlig vintage ennå, falt valget på den første. xBoxen har jeg lånt bort en stund, men tok turen for å hente den og nyervervete Band Hero.

For en glede. Men litt kortvarig. Ikke funker spillet i PAL-50, så 60 må til, noe som gir litt dårligere bilde, og det å få koblet trommene trådløst var ikke bare enkelt, og når det til slutt gikk mistet jeg kontakten etter tre slag. Og jeg vet faktisk ikke om TVen min har høyt nok volum til å overdøve støyen fra xBoxen. Jeg tror xBoxen må stå i et rom og trommene i et annet.

Men jeg satser friskt på nytt. Trommer er i hus og skal bespilles.

Elektriker

Strøm kan være ganske skummelt. Ikke ting som går på strøm, men strømmen i seg selv. Mest fordi det egentlig er veldig lett, men samtidig vanskelig å forstå. Hva er L og hva er N, og hvorfor trenger man ikke alltid jording, eller kanskje man gjør det. Jeg vet ikke.

Her om dagen tok jeg sats og skrudde ut en stikkontakt som er i veien. Den ble erstattet med en sukkerbit. Jeg overlevde uten store problemer.

Spørsmålet er om dette sier noe skremmende om spenning i hverdagen.

MarioKart

MarioKart er ganske så gøy på TV, så hvorfor skulle det ikke være gøy på gulvet også.

Slike ting er det bare en måte å finne ut på. Henriette bestilte Mario og Yoshi, og det fulgte med to bananskall og to skilpaddeskall. Til og med ekstra sett med bakakslinger hvis man ønsker å drifte. En lekker detalj er knappen på fjernkontrollen som gir turbo.

Fiske

Noe seint, men årets første fisketur er endelig avholdt. Jeg ble med Jens og Andreas til Nøklevann i håp om å fange en neve fisk.

En del badende mennesker rundt omkring økte ikke akkurat fiskelykken, men de var nå langt nok unna til at vi i alle fall skulle fått et lite napp i det minste. Resultatet av det som ble dratt opp av vannet:

  • Svein: Ingenting.
  • Andreas: En sluk og en krok, pluss litt snøre.
  • Jens: En sluk og en wobler, pluss en smoothie.

Om ikke annet fikk vi i det minste tatt ut litt søppel av Nøklevann.

Andreas preparerer fiskestang.

Jens får bukt med en smoothie.

Gratis bass

Internett gir, men sjelden tar. Så i går etter Radio Tango var det klart for quest til Ytre Enebakk. Denne gangen var det en fullstendig gratis bassgitar med tilhørende forsterker som skulle hentes. Dette var jo gratis, så jeg forventet ikke toppkvalitet, men kanskje jeg kan gjøre noe med det. Ta halsen og elektronikken og bygge en egen bass. Hvis jeg får luven i meg en gang.

Hans Martin sier ikke nei takk til en god quest. Godt han var med, for på tross av GPS var det noe langt uti skogen bak golfbanen overleveringen skulle finne sted. Men vi fant da fram til slutt, og en trivelig krabat kom ned skråningen med bass i den ene og forsterker i den andre hånda. Siden det var gratis tenkte jeg han skulle få en gave i bytte, og det fikk han.

På vei tilbake kjøpte vi gresk sjokolade på bensinstasjonen og så en flott traktor.