Stikkordarkiv: Stereopol

Finger til filmen

Finger til filmen

I en alder av ca 5 år moste jeg fingeren til gangs i en jernport som i det øyeblikket fungerte som en buss. Alle vi som hang over porten var passasjerer og sjåfører. Jeg sa at bussen måtte stoppe for motoren var ødelagt og jeg skulle fikse den – med lillefingeren. Det var en som ikke hørte beskjeden og kjørte bussen. Svært ugreit for fingeren. Husker ikke så mye av det annet enn en blodpøl, kjøttfinger, kaldt vann og en kjærlig og resolutt mamma.

legevakta ble det bestemt å ikke kutte den av, men å forme den som en finger og sy igjen. Selv om den ble litt stuttere, litt bredere på tuppen og et ubøyelig ytre ledd er jeg veldig glad for det i dag. Av to grunner. For det første er den helt uovertruffen å spille bass med. Spesielt interesserte kan få mer informasjon ved forespørsel. For det andre har den endelig trukket meg til filmen.

Min gode venn og kollega Jesper spiller i poprockorkesteret Stereopol og har snekret sammen låten Fingertips. Til denne låten må det jo følge en video og det er i denne fingeren får skinne. Tema for videoen er en talentkonkurranse for fingerdansing med tittelen So, you think you can finger. Jeg fikk æren av å gestalte underdogen. Jeg og fingern ble rett og slett typecastet. Ble et nydelig resultat til en nydelig låt.

Harrys Gym

Et av stedene jeg trives best er i et studio der det produseres lyd. Det aller beste er hvis jeg kan være der og lage lyd selv, men bare å være gjest er en sann nytelse. Gå rundt å se på alt utstyret, bokser, forsterker, gitarer, mystiske synther, båndspillere. Akustikken er dempet over alt så rommene er rolige selv om det til tider er mye lyd. Folk tenker, spiller, prøver, setter lyd sammen. Kunne bodd et slikt sted. På en sofa. Maksimal avslapping.

Muligheten ga seg til et besøk i Harrys Gym, hvis det er det studioet heter, på en invitasjon av Jesper, der Stereopol fester inn sin første langspiller til bånd. Det var dag fem og rakkerne hadde klart å få inn basisrock på 14 feiende flotte låter. Svært produktive krabater. Jeg fikk overhøre pålegging av pianolicks, som endte med en knust lampe. Nøyaktig hva som skjedde vet jeg ikke for pianomannen Stig var alene i rommet, og resten fikk bare med seg fallet i lyds form. Men det virket ikke som eier og lydmann Bjarne tok det så tungt. Ikke Stig heller, for han fortsatte kjapt å spille.

Dramatikken gjorde at jeg klarte å våkne fra den deilige studiotåken og forlate åstedet. Flott studio, flotte folk og flott rock. Heldigvis er jeg i studio selv for tiden, så studiosavnet blir ikke langvarig.

RadioNova

Jeg har ikke for vane å frekventere for mange radiostasjoner, men gårsdagen startet et slikt sted. The Vineyards har jo sluppet single og da er det jo flott å bli invitert til å snakke om seg selv.

Jesper var med, ikke for å snakke spesielt om hverken meg eller The Vineyards siste single, men om Stereopol og The Courage som vi skal spille konsert med på ærverdige Gamla.

Radioverten forsov seg litt til eget program, men det løste seg greit, vi fikk sagt det vi skulle og spilt av låt. Men vi var begge enige etter endt oppdrag om at det var noe feil der og da med å haste av gårde til jobb etterpå. Egentlig burde vi ha hastet til neste oppdrag i rock. Vanskelig på en torsdag.

Konsertstafett

The Making of Gentlemen

Som regel får blir jeg klar over konserter først etter at de har vært. De gangene det er folk jeg kjenner som spiller er det mye greiere. Da blir jeg jevnlig påmint.

Denne gangen var det to jeg skulle gå på, begge EP-slipp, som beleilig nok var plassert på samme dag. Den første var The Making of Gentlemen på Blå, og skulle etter planen starte klokka 21. Den andre var Stereopol på John Dee etter ryktene kl.22:30. Med litt flaks skulle jeg rekke begge.

Den første konserten hadde jeg som en bonus familiær tilknytning til. Ingeborg hadde gjesteopptreden med trombone. Første gang jeg har sett ho spille rockbasert konsert. Svært bra greier. Tett blåseduo som gjorde alt rett. Jeg rakk ikke få med meg EPen som ble sluppet før jeg måtte beine avgårde til konsert nummer 2. Men der fikk jeg til slutt med meg vinylen som ble presentert for folket. Det hersket litt tvil om hvem som faktisk hadde ansvaret for å ta seg av det praktiske med å selge den, men jeg fikk tak i en fyr som stod i relativ nærhet til vinylbunken og han tok i det minste imot penger.

Stereopol

Kvelden ble avsluttet med at jeg og mine kumpaner Rolf og Kjartan illustrerte Whitesnakes In the Still of the Night på stor imaginær scene med vokalistforhøyning for gjestene på Politikerens uteservering. Det må ha vært ganske bra, for rett etterpå kom det en svenske forbi som sa han hadde streamet alt live på internett.