Av og til sår jeg en kime i meg selv som starter veldig i det små, men som gror seg større og større. Trenger jeg egentlig ikke den tingen der som går på strøm. Om svaret da er et lite ja blir det raskt et stort ja og om jeg da finner det til under 1500 kroner er det bare å utløse nødfondet. Andre ganger er det bare å klinke til på gode tilbud.

Her om dagen flakset det inn på internett informasjon om at Norsk Musikk hadde ville tilbud i et lager på Alnabru. Det var jo ikke annet å gjøre enn å hive seg i bilen og i det minste se hva de hadde. Selvsagt hadde de noe. Jevnt fordelt utover orkesteret ble det litt overdrive, tremolo, kubjelle og noen snasne mikrofoner. De praktisk talt kastet ting etter meg.

I tillegg hadde jeg en skjult agenda. Jeg handlet også for litt siden, av en fyr på en bensinstasjon i Drammen, en liten PA-forsterker. Eller strengt tatt et sanganlegg. En klassisk 4-kanalers Peavey som gir akkurat nok lyd til akkurat det du trenger. Men uten høytalere. For en flaks at de hadde det i lageret på Alnabru.