Mannen med de store tomlene

I tillegg til å ha Nord-Europas største adamseple tror jeg ikke tomlene mine er så langt unna en pris de heller – i lengde.

Jeg klarte jo med hell å skaffe meg ny iFon og har selvsagt gått av skaftet nok en gang. Siste innholdsanskaffelse GTA: Chinatown Wars, og det er overraskende bra. Problemet mitt er at jeg ikke klarer å spille mer en toppen to brett om gangen. For man må jo holde telefonen i hendene og styre med tomlene, og for å få det til må man krøke de nedover på en litt for forseggjort måte, og så må jeg ta en pause før krampa tar meg. Det kan ikke være alderen, for det har alltid vært slik. Men noen skavanker skal man vel ha.

Svein hopper med bil.

Kjøpe nytt stæsj!

Her om dagen kjøpte Hans Martin ny gitar, og da blir man jo bitt av basillen. Vi kom da fram til at alt av musikalsk stæsj som koster under 3000 er det bare å kjøpe. Litt kaksete, men det er en viss sannhet i det. Så i går kom jeg over en trommemaskin for bare 500! Det må man i alle fall bare kjøpe. Men dessverre var jeg noen sekunder for sent ute. Den var allerede solgt. Forståelig nok.

Men litt senere på dagen ser den nevnte Cramer at samme mann har lagt ut flere ting for salg – fremdeles for 500! Så da klinket vi til på en reverb. Det må man jo ha? Nå har den kommet i hus, og vi får bare satse på at den funker. Den vil vel helst det.

Vinterferie

I går kom sjefen inn på kontoret og anbefalte meg sterkt å ta vinterferie. Det var en dag igjen av den tilmålte vinterferien, så da tok jeg den.

Noe må man jo fylle ferien med også, så tiden tilbringes på badet. Sixten i balja og jeg på gulvet. Hvalen var uinteressant. Den fikk jeg beholde.

Digitalt dypdykk #2

I høst fikk en av harddiskene mine et fatalt sammenbrudd. Apple var selvfølgelig onde som vanlig og nektet å forholde seg til problemet, men produsenten av disken sendte meg en ny en så lett som bare det, mot at jeg sendte den ødelagte tilbake. Det var kanskje litt dumt. Jeg burde vel egentlig bare operert ut selve disken og sett om jeg kunne redde noe av innholdet, for store deler av mitt digitale liv gikk fløyten. Var rett rundt hjørnet til å ta sikkerhetskopi, men litt for seint ute.

Uansett. Det dukker likevel opp noen perler andre steder. Nå har jeg funnet en liten snutt av en låt som kanskje ikke er mer enn et par-tre år gammel. Det var ikke ment som en veldig seriøs sak. Mer en utforsking av saksofonens gleder. Jeg lånte saksofonen til Elise, og tok med meg Hans Martin som teknikker. Låten grenser mot danseband – en favorittsjanger hos mange, og teksten grenser til overdrevent selvutleverende om et tidlig møte med Henriette. Akkurat slik det bør være innen sjangeren. Alt sammen spilles av meg, og særlig trommespillet er under enhver kritikk. Saksofoneringen kunne vært mye verre, tatt i betraktning at den ikke er traktert av meg på opp til 17 år. Vakkert folkens, vakkert.

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

iFon

Her om dagen holdt jeg ikke ut lenger. Det var rett og slett for tungt å gå rundt med en iFon uten internett. Så etter kløktige regnskap fant jeg et økonomisk smutthull i det kyniske telefonanskaffelsesbyråkratiet, og unngikk dermed personlig finanskollaps. Stor glede. Nesten så man ikke trenger komputer lenger. Skrive på internett med telefon. Det er framtiden, folkens. Framtiden.