Digitalt dypdykk #4

Når jeg tenker etter så var jeg til en viss grad en populær artist en kort periode i 2003, men til gjengjeld en ekstremt anonym en. NRK Urørt var tumleplass for mitt lite kjente men famøse alter ego DJBæsj. Senere byttet jeg artistnavn til det mer internasjonale DJBash, men da var egentlig den karrieren lagt på hylla.

Utgangspunktet var et buksekjøp i desember 2002, for butikken hadde et tilbud at om du kjøpte buksetøy fikk du med et musikkprogram som het eJay. Tilbudet var egentlig over, men jeg klarte å overtale buksekvinnen til å gi meg et eksemplar uansett. Programmet var simpelt nok. En rekke samples man kunne klippe fra og selvsagt mulighet for å legge inn egne lyder.

Lang juleferie gir ofte litt dødtid, så eJay ble installert på pappas PC og var perfekt underholdning. Tidligere hadde jeg underholdt meg selv med å legge inn spesiallyder knyttet til ulike operasjoner i Windows. Tror ikke pappa hadde lyden mye på for jeg hørte aldri at han klaget. Lydene var lagt slik at når du for eksempel minimerte et vindu hørte du jeg si «liten Svein» og tilsvarende «stor Svein» når du maksimerte vinduet. Eller «trats er start baklengs» hver gang du trykket på start-knappen. Fiffig. Disse lydene ble brukt i låta, og låta fikk tittelen «Jadda» etter en av Windowslydene.

Etter å ha kost meg glugg i hjel med å lage dette nydelig stykke låt la jeg den ut på Urørt og tenkte ikke mer på saken før en stund etter jul. Men når jeg så utpå nyåret ser innom siden min, hva er det jeg ser? Låta har blitt lyttet til i overkant av 13000 ganger!

En helt idiotisk mengde ganger. Noen beskyldte meg i kommentarfeltet for å ha triksa med tallene, men der er jeg helt uskyldig. Og det kan se litt rart ut nå også, for nå står det to ulike lyttetall på siden, men det tror jeg har skjedd i en av omleggingene til Urørt. Tro det den som vil. Nå er antallet oppe i over 14000, og om det skal legges til den andre summen aner jeg ikke. Uansett, en del hatet (u)forståelig nok låta, mens noen syntes den var ganske bra. Man kan kalle den ganske masse forskjellig. Men danse – det må man.

Tragikomisk nok, her er den – min til nå største musikalske bragd:

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

Rubiksungdom

Ungdommen er litt av en gjeng, og de er ikke bare én gjeng, det er tydeligvis mindre undergrupperte gjenger også. Og de blir bare mer og mer spesialiserte.

Tøff ungdom

Inn på t-banen kom det slentrende to tilbakelente ungdom og lente seg tøft og ledig til det som var tilgjengelig. Og hva drar de opp av veskene sine? Jo, hver sin Rubiks kube og setter igang med å vri og fikle. Dette var ikke førstegangs kubere, for kubene var godt brukt og slitt i kantene.

Det hele toppet seg da den ene dro fram mammaen til alle Rubiks kuber: en kube med 5 x 5 ruter på hver side!

Dette er topp ungdom! Framtiden, folkens. Framtiden.

Drømmen om en trommemaskin #2

Det er rart med det. Kort etter dette tok jeg turen til internett, og hva fant jeg?

Jeg sendte en epost, men fikk ikke noe svar. Da tenkte jeg at jeg kanskje var for sent ute også denne gangen. Men jeg kunne ikke gi opp så lett, så jeg tok til kommunikasjonsformen SMS.

Da fikk jeg svar. Tre meldinger senere var det i boks, og for at jeg skulle få den til påske sendte han kona si til postkontoret. For ei kone! Jeg har fått sporingsnummeret, så nå er det bare å følge med på ferden fra Brønnøysund!

The White Tiger Prepade

Endelig fikk The White Tiger Prepade sluppet den nye plata, og i går var det releasekonsert på Revolver. Jeg tok jo selvsagt turen, og ikke bare fikk jeg en knasende god konsert, men selvfølgelig også plata, samt en kassett og 5 buttons! TWTP har fått meget gode anmeldelser for plata, så det er bare å løpe og kjøpe.

En av mange gode ting med TWTP er at du ikke helt vet hva de serverer for hver gang. Jeg minnes den gangen de stilte i liksminke og overdreven bruk av lyn. Denne gangen stod de bak delvis gjennomsiktige forheng. Litt rart å ikke se orkesteret ordentlig når de spiller, men man kunne skimte de. Klassisk bruk av antydningens kunst, og det fungerte jo. Ryktene sa at de ble litt skremt da en godt voksen engelskspråklig bergenserdame stakk hodet innenfor og ga en tvetydig beskjed. Topp orkester og topp konsert.

Produkter
TWTP

Drømmen om en trommemaskin

Noen ganger så får jeg det for meg at jeg bare må skaffe meg en bestemt type stæsj av produkttypen «noe som lager lyd». Av merittliste kan jeg skilte med et Phillips Phillicorda som plutselig var rasende billig på Finn, så jeg tok med meg questinteresserte Hans Martin og kjørte til Statoil på Hamar og plukket den opp.

Phillips Phillicorda fra Hamar. Foto: Iver Schrøder.

En annen gang ble det klar for meg at jeg trengte en Acoustic forsterker med et 4 x 15″ kabinett. Det fant jeg rasende billig – i Stockholm. Så da var det å ta med seg nevnte questentusiast som også tilfeldigvis hadde en jobb som holdt leilighet i samme by. Fikk plass i Puntoen, men alt plassert i høyden er faktisk høyere enn meg. Veldig flott. Og i høst gjorde jeg et røverkjøp på Harestua i form av en liten rakker av en Fender bass.

Dr.Groove

Det rare er at når kimen er sådd er det en dragning i retning av ønskede produkt som alltid slår til på en heldig måte. Nå er det en trommemaskin som er målet. Men ikke for enhver pris selvsagt. Jeg var 15 sekunder i fra å skaffe meg en Boss Dr.Groove DR-202 for fattige 500 kroner. Internett i inn- og utland undersøkes jevnlig. Ikke manisk, for før eller siden er det i boks. Så drømmen lever videre.