AC/DC

Forrige gang hadde jeg billett, men kunne plutselig ikke gå, men denne gangen fikk jeg det til, og det ble en samlet studietur for VNRDS.

Valle Hovin er ikke det toppaste konsertstedet. Alt for masse folk, skral utelyd og for en mann med gammemansstendenser blir det fort vondt i ryggen når man står på betong med idiotisk dårlige sko.

Men det var utrolig stas å se AC/DC. En liten gjeng med veldig små og overraskende gamle menn som lunter rundt på scena. Den eneste store mannen er vel bassisten, som også har den feteste stilen. Står bakerst ved ampen sin og pumper i vei. Når han skal kore går han 5 skritt fram til mikrofonen, og så går han tilbake igjen. Malcolm Young har for øvrig innarbeidet den samme manøveren, men han ser litt mer skremt ut. Merkelig nok.

Konserten kom litt sent i gang, så man sto nå der og hørte på utrolig seig blues over anlegget. Ryktene skal ha det til at orkesterets fly fikk motortrøbbel i Berlin og derfor ble noe forsinka. Så da ble konserten amputert noe i andre enden, siden konserter på Valle Hovin må være ferdig til 2315. Litt stusselig da å stå og se på fyrverkeriet som smeller av etter at bandet har gått av scena, når  det sikkert skulle skje under For Those About to Rock…

Til slutt et stemningsbilde fra publikum. Godt voksen mann passer på at ung pike ikke faller ned.

Hånden var en god støtte en lengre periode.

Digitalt dypdykk #6

Det skulle jo ikke så mye leting til når det kom til stykket. Her er altså videoen til bidraget jeg og Helge forsøkte å få med i Grand Prix i 2003 eller 2004 – A Short Eternity. Her får du også høre vokalen til mannen vi fronta som artist. Videoen er laget i etterkant og var ikke en årsak til at låta ikke kom med. Husker jeg riktig hadde jeg akkurat oppdaget Windows Movie Maker og måtte ha noe råmateriale. Når jeg tenker ekstra godt etter laget jeg vel også en video til The Prostitute of Rock (Just Too Slutty to Be My Bitch) In the Name of Rock ´n Roll. Den må jeg også finne.

Dette er sterke saker, folkens. Sterke saker.

Get the Flash Player to see this content.

Digitalt dypdykk #5

Det virker som ingen slipper unna. Man snakker om det enten frivillig eller ufrivillig. Jeg har en gang hoppet i det med begge beina med et ønske om mer til, sammen med Helge. I 2003 eller 2004 bestemte vi oss for å sende inn et bidrag. Dette var før det ble en mer håndplukking av låter og alle og enhver kunne sende inn.

Helge laget låt og jeg skrev tekst. Under finner du den første demoen der Helge synger testvokalen. Vi fikk en kompis av han som sang bra og så bra ut til å synge på den versjonen vi endte med å sende inn. Sånn i tilfelle. Dessverre finner jeg ikke den versjonen, men den ligger et eller annet sted i en forseglet konvolutt.

Det finnes også en video jeg laget i etterkant, men den var litt verre å finne. Skal lete mer, men mulig den forsvant i den digitale tsunamien.

Låta nådde altså ikke opp – uforståelig nok. Men god er den, og bærer den flotte tittelen A Short Eternity.

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

Virkelighetens Mikado

Historien om benken ruller videre! Etter at jeg måtte kapitulere forrige lørdag, vendte jeg nå tilbake med nykalkuleringer og friskt mot. Gårsdagens Kalle var med og skulle kjøpe materialer til en hjemmelaget høydispenser.

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å gå for uimpregnerte materialer siden det er de eneste Maxbo vil kutte opp for meg. Men jeg fant ikke noe som passet, så da bretta jeg opp armene og tok håndsaga fatt. Etter noen runder med målebånd og en nyrekalkulering var jeg i havn. På rekordtid om jeg må si det selv. Kalle mente jeg hadde nok materialer til en liten terrasse. Eventuelt til et bomberom med plass til nok hermetikk. Mulig han faktisk har rett.

Men hvordan få plass i bilen? Jeg stabler som regel etter Tetrisprinsippet, men Kalle introduserte noe nytt. Mikadoprinsippet! Fantastisk. Satt som ei kule.

På veien ut av Maxbo må man alltid stoppe for kontrolløren som sjekker at man ikke har uredelige varer i bilen. Og han viste seg å være en SAAB-entusiast. Og siden vi kjørte SAAB måtte vi slå av en prat om SAAB sin 16-ventilers modell som kom i 1985. Mannen selv hadde en fra 1987 som han aldri hadde hatt service på eller byttet støtdempere. Og den hadde gått nærmere 300.000. Tidligere på dagen hadde han hatt en kunde i porten som hadde den nevnte modellen fra 1985, og den hadde gått 340.000 og ikke byttet støtdempere. Utrolig. SAAB folkens, SAAB. Trivelig og topp mann med andre ord!