Doinstruks

Noen ganger må man benytte seg byens offentlige toaletter. Også de er ganske selvforklarende i bruk, men av og til følger det noen instrukser. Turen i Vigelandsparken genererte et utdrivingsbehov, så parkens fasiliteter måtte oppsøkes. På døren sto det en forklaring på hvordan man skulle låse døren.

Denne instruksen er ganske forvirrende for meg, kanskje særlig når jeg har mulighet til å lese begge språk. Muligens mangler det et ord i den engelske setningen, men likevel kan det virke som om at right ikke er høyre, men rett, og at det riktige er å vri til venstre, men det var ikke mulig. Men hvis man leser den norske så er det tydelig at man skal vri mot dørkarmen, som er til høyre. Og hva er knob og hva er knapp. Og hva med dørklinka. For den kunne man vri oppover mot høyre, altså mot dørkarmen. Låsen kunne også vris samme vei.

Litt av noen problemer man må stri med i hverdagen. Det hele endte med at jeg vrei litt på alt sammen og lot døra stå åpen. Det gikk fint det også.

Parkspill

Her vandres det rundt monolitten.

Dagene må jo fylles med et slags innhold, så i dag bar det til Vigelandsparken. Men ikke bare for å sitte på en benk, men for å spille et spill.

Kulturetaten og NetCom har laget et spill til iPhone som foregår i Vigelandsparken – og man må fysisk være i parken for å spille spillet, som går ut på å finne de forsvunne sjelene til statuene. Spillet bruker GPS til å lokalisere deg i parken, og en karakter ringer og sender deg ulike steder for å plukke opp ting eller gjøre ulike oppgaver. Så da er det bare å følge prikken som er deg på kartet til prikken som er målet.

Av oppgaver er for eksempel å scanne statuer etter forsvunne sjeler eller blåse i mikrofonen for å spille en melodi som tilkaller vannymfene som igjen gir deg et hemmelig passord. Veldig morsom for barn og andre voksne.

Etter en times labbing og oppgaveløsing var jeg gjennom. Som belønning fikk jeg et par solbriller. I spillet. Legg for øvrig merke til en oppsamlet lunsj i kinnposen.

Scanning av statue.
Solbriller i premie. Lunsj i venstre kinnpose.

Benk: Trinn 2

Hjørnebenken er ferdig. Eller kanskje det er en sjeselong. Uansett, veldig fornøyd.

Jeg gikk litt freidig til verks på siste delen, og gjorde det meste på frihånd. Det resulterte i en liten regnefeil nok en gang, men som også denne gangen ga et bedre resultat enn hva som var planlagt i utgangspunktet. Plankene på toppen har små mellomrom, men det passer veldig fint med hvordan den første delen ser ut. Mens jeg sagde og skrudde dro Henriette for å handle puter. Det ble riktig så flott. Så nå er det bare å oppholde seg på verandaen resten av sommeren. Og planlegge neste byggeprosjekt.

For en idyll.

iPad utsatt

Den store questen for tysk iPad ble iverksatt forrige lørdag, og første butikk vi besøkte ga nesten ønsket resultat. De to andre butikkene var enten nedlagt eller stengt, og alternative butikker lå langt utenfor sentrum. De hadde ikke inne den størrelsen vi ville ha, men vi fikk i alle fall trykket på iPaden. Den var litt rar, men samtidig litt atråverdig. På en måte kunne det nesten vært en elektronisk dings fra 90-tallet, men samtidig moderne. Vanskelig å sette fingeren på. Fikk ikke en umiddelbar higen etter å skaffe en, men en kime til higen. Omtrent som når jeg fikk iPhone #1. Etter to dagers bruk var jeg idiotisk hekta. Men jeg får forsøke meg på en fransk iPad i slutten av juli.