Mulig jeg har fått et tidlig innslag av demens. Jeg pleier å huske ting, i alle fall ting jeg gjør selv. I dag fikk jeg en pakke i posten. Det var ikke en pakke jeg vet er på vei, men en pakke jeg er ganske sikker på at jeg skulle komme til å vente på en gang i framtiden. Men den kom nå.

Jeg tror ikke jeg har sendt den til meg selv fra framtiden. Det kan jo være mulig at jeg har bestilt den selv og glemt det, men jeg håper ikke det er tilfellet. Jeg har mistanker om hvem bestilleren kan være. Her om dagen ble jeg tipset av en god kollega om en artikkel på NRKbeta som omtalte et fantastisk produkt. En slags plastelinaaktig masse du former som du vil og kan bruke til å lappe sammen og tette hva enn det måtte være.

Produktet heter Sugru. Min umiddelbare tanke var at dette må prøves. Derfor måtte det bestilles. Men jeg kom aldri så langt. Trodde jeg. Eller jeg vet det. Det er for tidlig med demens. I stedet er det  nok fantastiske kolleger som deler entusiasmen over de vakre tingene her i livet, og som i tillegg tar tiden med å glede en rar mann. Tror jeg vet hvem jeg skal dele posen med. Livets terning har brått flere øyne.