Legofilm

I min tidlig barndom var jeg sykelig opptatt av Lego. Jeg lekte selvsagt med Legoen, men det var mest av alt for å bygge og konstruere noe. Når prosjektet var over var det å sjekke det ut litt for så å rive det og finne på noe annet.

Men en dag så jeg et innslag på Halvsju. Der var det et innslag med noen likesinnede som hadde et videokamera. Og med et videokamera kunne man lage Legofilm. Jeg var slått i bakken. Pappa hadde et Super8-kamera. Ikke helt egnet til formålet. Så det ble aldri noen filmproduksjon på meg.

Helt til nå. Ikke bare har jeg biologisk unnskyldning til å drive med den slags, men også teknologien som trengs. En skarve telefon. Og når man har iPad i tillegg sitter man plutselig med kamera og enhet til å fjernstyre kameraet. Hadde jeg hatt denne muligheten i barndommen hadde jeg forsvunnet.

Resultatet under er 10 minutters intenst arbeid. Jeg står for kamera. Satt bort skript og regi.

2 tanker om “Legofilm”

  1. Flott film! Men litt forstyrrande at dama legger seg ned i vegen slik. Suicidal?

  2. Ja, vet ikke helt hva kunstneren prøver å uttrykke. Enten slapstick, eller noe svært mørkt. Mest sannsynlig det første.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *