Stikkordarkiv: Håvard

Fleshtones

Fleshtones
Fleshtones

Man burde jo bare gjøre det oftere, nemlig stikke på konsert og så dra hjem igjen. Bor jo i Oslo og det skal etter sigende være konserter konstant hele tiden. Jeg hadde tenkt meg på FleshtonesWurst, som av alle ting er Håvards nyåpna bar, men denne søndagen ble jeg utrolig lat. Slo det fra meg. Men man trenger bare et lite tupp bak og det kom i grevens tid fra Stein Olav. To minutter senere var jeg på vei.

Og for en konsert. Sjelden man ser menn som dytter på de seksti oppholde seg så mye på bordene, spillende og hoppende gjerne på ett ben med gitaren god plassert under skrittet. Fleshtones har en slags hit tror jeg, men jeg kommer ikke på hva den heter, men den ble heller ikke spilt, så kanskje det ikke var en hit. Men Håvard fikk spilt med bandet. Selvsagt i pølsekostymet.

Gammelt gull

The Vineyards - Demo nr.2
The Vineyards – Demo nr.2

Det er fordeler må å spare på alt mulig sånn i tilfelle for det dukker til tider opp gammelt gull når man for sekstisjuende gang rydder i boden. Denne gangen var det det som må være den andre demoen The Vineyards spilte inn. Ført i båndet av Håvard på åtte spor. Det er vel strengt tatt det som har gitt de beste resultatene.

Denne lille perlen av en rund disk ser ut til å ha følgende låter:

  1. WP – Strengt tatt aldri hatt det navnet, men hadde den evig arbeidstittelen Verdenspremiere. Så det er vel en engelsk forkortelse. Var en konsertfavoritt i lang tid.
  2. Phough – Denne har vi plukket opp av og til, men lagt den ned igjen.
  3. Y Baba – En av de aller første låtene med et svært langt sluttparti om jeg husker riktig. Ga meg alltid en krampeaktig høyrearm.
  4. Good Morning – Usikker på om dette er en versjon før eller etter versjonen på Good Rock for Good People.

Må gjøre filer av dette ved en senere anledning.

Cables

Øve til Cables

Plutselig ringte Håvard. Jeg svarte og han spurte om jeg ville spille bass, nærmere bestemt være gjestebassist i Cables. De hadde havnet i bassnød og det var noen spillejobber i nær framtid. Selvsagt ville jeg forsøke meg på det. Med et forbehold om at min slappe høyrehåndsbassing passet inn i Cables rockunivers. Flatterende nok var det jeg som la inn denne opsjonen og ikke Håvard.

Så det var ikke annet å gjøre enn å sette seg ned og høre gjennom låtene, notere og basse litt. Utfordringen var å få hodet inn i en annen type rocklogikk. Jeg er nå etter 10 år i samme band vant med å tenke en gitt låtstruktur og oppbygging. Men etter noen timer på kjøkkenet og en øving med bandet fikk jeg vikariatet. Fantastisk gøy å bryne seg på andres rock og få spilt konserter uten å ha administrativt ansvar. Og for en gjeng. Bare moro hele veien og alle vinner.

Det ekte Cables

Heder

ForundringspakkePlutselig kom det en hentelapp i postkassa. Hva har jeg bestilt. Ingenting. Henriette henter pakka for meg og pr telefon blir den åpnet. Veldig vanskelig å vente på forundringspakker. Og det var jo noe av det beste innhold man kan få. Vinyl og t-skjorte.

Det har seg slik at Bloodlights har sluppet ny plate. I sluttføringen av denne vendte de seg mot internett og ba rockentusiaster i verden forene seg og spytte inn en liten slant slik at verden kunne få mer rock. Dette måtte jeg bidra til, både for det var en edel sak og fordi man kjenner Håvard godt. Du kunne bidra med opp til 1000€ og da få et lass med merchandise i retur og ikke minst en elektrisk konsert med nevnte band på valgfritt sted.

HederJeg spytta inn 40€ og det var derfor jeg ble den heldige mottaker av klær og rock. Og ikke minst. Heder i omslaget. Vinylen blir flittig brukt, men min skrinne torso har litt for mye rom i t-skjorta. Jeg ba om en medium, noe jeg også fikk, men ett av historiens største mysterier er størrelsene på t-skjorter med bandtrykk. De er alltid minst en størrelse større enn du tror. Men det kan fikses.

Radio Tango

I dag hadde jeg min debut som gjestesidekick i et vaskeekte radioprogram. Håvard har med sin makker Arne Skagen, også kjent som Cpt. Poon, i rockorkesteret Bloodlights et lekkert lite program på Radio Tango sammen med den faste Mari Sletten. Nevnte Poon kunne ikke stille denne gangen, så jeg ble på kort varsel spurt om å steppe inn. Det må man jo.

Håvard befant seg i Finland hele helga, og jeg rakk ikke å bli så veldig orientert før et par timer før sending. Men det meste skulle tas på sparket uansett, og jeg har jo snakket med Håvard før, så samtalen gled relativt lett, men det er jo en noe uvant syssel.

Av temaer som ble dekket var min angivelige kvenske opprinnelse, konkurranse der premien var en 40- eller 60-graders klesvask hjemme hos Håvard, Cricket og ymse annet som dukket opp i knotten. Og så fikk jeg spilt VNRDS sin nye single. Til og med fikk jeg spilt min famøse låt kamuflert som en E-Type-demo.

En veldig morsom ettermiddagsaktivitet, men litt slitsomt for den uerfarne knotten.

Håvard gjør seg klar til sending.
Mari styrer teknikk.