Stikkordarkiv: Henriette

LittleBits

LittleBits

Ting som lager lyd og går på strøm er noe av det morsomste som finnes. En slik ting er LittleBits.

Dette er elektroniske byggeklosser som du setter sammen med magneter og lager dine egenkomponerte kretser. LittleBits kommer i to utgaver. Den ene er for å bygge enkle datamaskiner om du vil. Den andre er rett og slett en synth. Det er bare å klikke en sequenser sammen med et filter og en høytaler i enden, pluss et lite batteri, så er du i gang med den feteste elektroniske musikk.

Jeg var et hårsbredd fra å kjøpe den i New York, men i et svakt øyeblikk tenkte jeg det var litt dyrt og at jeg heller kunne kjøpe den hjemme. Merkelige vrangforestilling. Men Henriette følger med, så da Knut skulle til New York en stund etterpå trikset hun i kulissene og jammen seilet det ikke inn en klikkbar synth på selveste bursdagsdagen. Herreminhatt så gøy.

New York

Svært kjent bygning jeg ikke husker navnet på.
Svært kjent bygning jeg ikke husker navnet på.

Etter å ha higet etter å besøke landet med mjølk og honning hele livet fikk jeg plutselig tatt turen to ganger på et halvt år. Og denne gangen til selveste USA – New York.

Byen er for stor til å kunne si så mye om det eller vise bilder fra den. Men det rare er. Jeg synes det er helt greit å reise, men når jeg har vært et sted så er det svært sjelden jeg ønsker å dra tilbake. Dette var helt motsatt. Så fort jeg var hjemme igjen fikk jeg lyst til å dra tilbake.

En av mange nøkler til suksess å leie leilighet i Brooklyn. Bare det å kunne ta toget under elva fra Manhattan og stige opp i lyse igjen og plutselig helt stille, lave hus, gå hjem til det midlertidige hjemmet og legge seg på sofaen i den midlertidige stua i stedet for å legge seg på en generisk hotellseng. Fantastisk.

Den rareste opplevelsen var å stå på toppen av Rockefeller Center og speide utover. Varmt, klart og vindstille vær og bare speide utover noe som du vet er digert, men på en måte ser så smått ut, samtidig som du ser er enormt – på alle kanter. Hjernens evne til å ta inn over seg størrelsesforhold brøt fullstendig sammen og jeg ble stående å gape en times tid. Må gape igjen snart.

Gameboy

Gameboy
Gameboy

Jeg ble aldri noen Nintendo-fyr. Hadde jeg hatt det hadde jeg sikkert vært en annen mann i dag. I stedet ble jeg en Atari-fyr. Umulig å klage på det. Atarien passet meg bedre på en måte. Kan ikke forklares. På samme måte som Playstation senere ble det til fordel for xBoxen og øvrige Nintendomaskiner.

Kanskje jeg har gått glipp av sentral populærkultur. Blant annet klassikeren Super Mario har gått meg hus forbi. I moderne tid på moderne Nintendo har jeg forsøkt meg utpå, uten hell og strengt tatt uten nevneverdig glede. Men tanken har slått meg at jeg burde gå nærmere Marios røtter og ta det derifra.

Henriette har hatt en større hang til Nintendo og har hatt i eie de fleste bærbare utgavene. I flere år har den hendige Gameboy Advance SP vært sunket i boden. Helt til i dag. Det eneste som mangler nå er en utgave av spillet.

Gleder meg til å være han gjøken som reterogamer på t-banen.

Pi

Raspberry Pi

Noe må man ønske seg til jul. Etter inspirasjon fra Kjartan og Hans Martin fant jeg ut at jeg ønsket meg en Raspberry Pi. Og det fikk jeg av Henriette. Hva skal jeg bruke den til. Får jeg til å bruke den til noe. Får jeg tid til å bruke den til noe. Tja, umulig å si. Finnes jo mange oppskrifter og ideer på nett, så det er egentlig bare å sette i gang. Men den er veldig fin. Har i det minste fått installert Raspbian og den fungerer helt brillebra, så det er kun tid, vilje og evner som setter begrensninger. Kan overvinnes.

Heder

ForundringspakkePlutselig kom det en hentelapp i postkassa. Hva har jeg bestilt. Ingenting. Henriette henter pakka for meg og pr telefon blir den åpnet. Veldig vanskelig å vente på forundringspakker. Og det var jo noe av det beste innhold man kan få. Vinyl og t-skjorte.

Det har seg slik at Bloodlights har sluppet ny plate. I sluttføringen av denne vendte de seg mot internett og ba rockentusiaster i verden forene seg og spytte inn en liten slant slik at verden kunne få mer rock. Dette måtte jeg bidra til, både for det var en edel sak og fordi man kjenner Håvard godt. Du kunne bidra med opp til 1000€ og da få et lass med merchandise i retur og ikke minst en elektrisk konsert med nevnte band på valgfritt sted.

HederJeg spytta inn 40€ og det var derfor jeg ble den heldige mottaker av klær og rock. Og ikke minst. Heder i omslaget. Vinylen blir flittig brukt, men min skrinne torso har litt for mye rom i t-skjorta. Jeg ba om en medium, noe jeg også fikk, men ett av historiens største mysterier er størrelsene på t-skjorter med bandtrykk. De er alltid minst en størrelse større enn du tror. Men det kan fikses.