Jeg ble aldri noen Nintendo-fyr. Hadde jeg hatt det hadde jeg sikkert vært en annen mann i dag. I stedet ble jeg en Atari-fyr. Umulig å klage på det. Atarien passet meg bedre på en måte. Kan ikke forklares. På samme måte som Playstation senere ble det til fordel for xBoxen og øvrige Nintendomaskiner.

Kanskje jeg har gått glipp av sentral populærkultur. Blant annet klassikeren Super Mario har gått meg hus forbi. I moderne tid på moderne Nintendo har jeg forsøkt meg utpå, uten hell og strengt tatt uten nevneverdig glede. Men tanken har slått meg at jeg burde gå nærmere Marios røtter og ta det derifra.

Henriette har hatt en større hang til Nintendo og har hatt i eie de fleste bærbare utgavene. I flere år har den hendige Gameboy Advance SP vært sunket i boden. Helt til i dag. Det eneste som mangler nå er en utgave av spillet.

Gleder meg til å være han gjøken som reterogamer på t-banen.