Stikkordarkiv: Kalle

Virkelighetens Mikado

Historien om benken ruller videre! Etter at jeg måtte kapitulere forrige lørdag, vendte jeg nå tilbake med nykalkuleringer og friskt mot. Gårsdagens Kalle var med og skulle kjøpe materialer til en hjemmelaget høydispenser.

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å gå for uimpregnerte materialer siden det er de eneste Maxbo vil kutte opp for meg. Men jeg fant ikke noe som passet, så da bretta jeg opp armene og tok håndsaga fatt. Etter noen runder med målebånd og en nyrekalkulering var jeg i havn. På rekordtid om jeg må si det selv. Kalle mente jeg hadde nok materialer til en liten terrasse. Eventuelt til et bomberom med plass til nok hermetikk. Mulig han faktisk har rett.

Men hvordan få plass i bilen? Jeg stabler som regel etter Tetrisprinsippet, men Kalle introduserte noe nytt. Mikadoprinsippet! Fantastisk. Satt som ei kule.

På veien ut av Maxbo må man alltid stoppe for kontrolløren som sjekker at man ikke har uredelige varer i bilen. Og han viste seg å være en SAAB-entusiast. Og siden vi kjørte SAAB måtte vi slå av en prat om SAAB sin 16-ventilers modell som kom i 1985. Mannen selv hadde en fra 1987 som han aldri hadde hatt service på eller byttet støtdempere. Og den hadde gått nærmere 300.000. Tidligere på dagen hadde han hatt en kunde i porten som hadde den nevnte modellen fra 1985, og den hadde gått 340.000 og ikke byttet støtdempere. Utrolig. SAAB folkens, SAAB. Trivelig og topp mann med andre ord!

Konsert

Oslo renner jo over av konserter. Det er trivelig å gå på, og man synes det er gøy at folk kommer når en og annen gang spiller selv. Av en eller annen grunn er det sjelden at jeg går på umotiverte konserter. Forrige uke fikk jeg ånden over meg og dro med meg Kjartan og Tormod på Gloria Flames for å se elektroorkesteret Blackroom. De het en gang i tiden Lorraine, og hadde noen radiohits. Jeg og Kjartan så de på Gamla for 4-5 år siden. Så det var også naturlig å gå igjen, og det var en flott konsert.

Onsdag i denne uken var det jammen meg nok en konsert å gå på. Det var The Making of Gentlemen der Kalle spiller synths. Stedet som ble bespilt var Buckley’s Bluesklubb i Grensen. Jeg var der en gang for mange år siden, og da var det et helt annet sted, men de samme bjelkene i taket var der fortsatt. Derfor litt vanskelig å se orkesteret fra der jeg satt. Men orkesteret var feiende flott, og anbefales å både lytte til og se på når anledningen byr seg. Så da må jeg vel gå på en eller annen konsert neste onsdag også, da.

Ubuntu

Kalle ga meg dyttet over. Har fundert på det en stund, og snakket med flere entusiaster, men aldri tatt steget. Det var på tide å prøve seg på operativsystem #3. Ubuntuversjonen av Linux.

Så jeg spurte internett om noen kunne gi meg en komputer, siden jeg ikke hadde noen for hånden selv for å teste. Og det var det noen som kunne – i bytte mot 800 kroner. Da fikk jeg en liten 10″ maskin som trenger engelsk strøm. Det fikk jeg av Clas Ohlson.

Til alt overmål hadde denne komputeren Ubuntu installert fra før, men ikke siste versjon. Så da startet arbeidet. Komputeren har ikke CD-rom, så jeg måtte få laget en USB-bootstick, noe som egentlig er en smal sak. Men jeg fikk her bevist teorien min om at internett/data laget på dugnad og frivillighet er veldig bra, men på ett tidspunkt er det noe som skorter. Ubuntu skryter av svineenkel installasjon. Det er riktig, men å komme seg dit er litt verre. Det tok litt tid før jeg med liten skrift kunne lese at en sånn USB-sak ikke kan lages på Mac – den eneste andre datamaskinen jeg har i huset.

Siden den nyanskaffete maskinen fortsatt var funksjonell, kunne jeg jo lage USB-tingen på den, men gammel Ubuntu ville ikke la seg oppdatere og installere et lite program som var nødvendig. Snedige planer ble lagt om hvem jeg skulle besøke med riktig maskinvare, men før jeg fikk snust opp en alternativ PC, ringte Kalle og sa at han hadde laget en for meg! Toppaste stemning. Så her sitter jeg da, med Ubuntu i fanget.