Kalle ga meg dyttet over. Har fundert på det en stund, og snakket med flere entusiaster, men aldri tatt steget. Det var på tide å prøve seg på operativsystem #3. Ubuntuversjonen av Linux.

Så jeg spurte internett om noen kunne gi meg en komputer, siden jeg ikke hadde noen for hånden selv for å teste. Og det var det noen som kunne – i bytte mot 800 kroner. Da fikk jeg en liten 10″ maskin som trenger engelsk strøm. Det fikk jeg av Clas Ohlson.

Til alt overmål hadde denne komputeren Ubuntu installert fra før, men ikke siste versjon. Så da startet arbeidet. Komputeren har ikke CD-rom, så jeg måtte få laget en USB-bootstick, noe som egentlig er en smal sak. Men jeg fikk her bevist teorien min om at internett/data laget på dugnad og frivillighet er veldig bra, men på ett tidspunkt er det noe som skorter. Ubuntu skryter av svineenkel installasjon. Det er riktig, men å komme seg dit er litt verre. Det tok litt tid før jeg med liten skrift kunne lese at en sånn USB-sak ikke kan lages på Mac – den eneste andre datamaskinen jeg har i huset.

Siden den nyanskaffete maskinen fortsatt var funksjonell, kunne jeg jo lage USB-tingen på den, men gammel Ubuntu ville ikke la seg oppdatere og installere et lite program som var nødvendig. Snedige planer ble lagt om hvem jeg skulle besøke med riktig maskinvare, men før jeg fikk snust opp en alternativ PC, ringte Kalle og sa at han hadde laget en for meg! Toppaste stemning. Så her sitter jeg da, med Ubuntu i fanget.