Stikkordarkiv: komputer

Falt av lastebil

Jeg er en slags skrotnisse når det kommer til ting som går på strøm. Og når noe faller av lastebilen og jeg går forbi er det bare en ting å gjøre. Man ikke la strømbaserte muligheter gå til spille. Denne var ikke helt kommet seg opp på lastebilen, men den ville garantert ha falt av på et tidspunkt. Noen kaller det proaktiv.

Helt nøyaktig hva det riktige navnet er er jeg ikke sikker på, men jeg tror muligens kjennere vil kalle den en terminal-pc. Det står at den er produsert i januar 2006 og i følge merkelappen har det vært noe Windows inni den. Så jeg skal vel klare å klemme et eller annet inni. Hvis den er det jeg tror den kan være. Men den starta i alle fall. Det er en god start.

Apple

Siden jeg leser El Hanso Minimale og han hadde tenkt gjennom sin egen historie med Apple «siden han rett og slett falt fra» begynte jeg å tenke på det samme. Jeg er ikke en fanboy og vingler litt mellom hva jeg bruker, men Apple likevel mitt førstevalg – hvis jeg måtte velge, og valget har jeg strengt tatt egentlig tatt. Her er et personlig historisk overblikk.

Mitt første møte var med en Apple Classic med sort-hvittskjerm. Den sto på TV-rommet til Petter og Thomas grytidlig på 90-tallet. Min bruk var stort sett å spille Loadrunner, et ganske oridnært plattformspill, men det reddet meg i alle fall en gang fra total ydmykelse da de andre satt og så filmen IT som jeg syntes var hakket for skummel, og i stedet kunne si at var litt kjedelig og at det var mye fetere med Loadrunner.

Neste møte med Macmaskineriet var som student. Av en eller annen grunn var PCstuene nedlesset med Macer til å begynne med, og jeg tenkte ikke så mye over hva jeg brukte. Jeg hadde med meg en diskett i lomma som i prinsippet var det første hjemmeområdet og som jeg måtte ha for i det hele tatt få logget på. Jeg husker frustrasjonen over ikke å få matet ut disketten den første gangen. Det var jo ingen eject-knapp på maskinen. For å få den ut måtte diskettikonet dras ned i søppelkassen.

Min første personlig eide Mac ble skaffet til veie av Hans Martin.  Av en eller annen grunn hadde han gode kontakter på IMK som til tider delte ut utrangerte maskiner. Hans Martin snakket uhemmet og ofte om Macens fortreffeligheter, så jeg ble nysgjerrig og han lovte å skaffe meg en så snart det ble noe tilgjengelig. Så rundt omkring 2004 landet det en Power Mac G3 med tilhørende gigantiske skjerm på døra. Jeg fikk også låne Tiger-disken for en frisk installasjon. Inntil da hadde jeg bare sporadisk vært borti Mac OS og kun i de tidlige versjonene. Dette var noe helt annet. For første gang fikk jeg ordentlig en forståelse av hva jeg komputermessig dreiv med, og jeg klarte å få til de tingene som jeg ville uten å rive av meg håret. Jeg har fortsatt mareritt om Henriettes PC som en tid rullet rundt med Windows ME.

G3-maskinen turet og gikk i flere år – og den går fortsatt. Den står et eller annet sted i boden. Det morsomme med den var at den var så lett å åpne. En liten flipp og du kunne sette inn hardisks og RAM-brikker en masse. Søndagsmarkedet på Birkelunden har gitt meg mange mb. Etter G3en fikk jeg faktisk også en G4, men selv om den var tipptopp og holdt koken en god stund følte jeg etter hvert det var på tide å gå på butikken og skaffe meg en flunkende ny en. Til jul i 2007 gikk jeg hen og skaffet meg min første kjøpte og betalte komputer, og valget falt på en Mac Mini. Minien har vært en stabil og kjær følgesvenn, og selv om jeg i skamfull fryd nylig skaffet meg en bitteliten Air har jeg ingen planer om å kvitte meg med den, snarere tvert imot.

Apple har gitt meg svært mye glede. Frustrert og irritert også, åja, men snusfornuftig nok er det vel slik det skal være i et gneistrende godt forhold.

Windows 8

Noen ganger er egentlig bare argumentet fordi du kan. Og av og til er det omtrent som når man bygger LEGO. Det er morsomst å bygge, og så er det å starte på nytt igjen.

Når det ble sluppet en utviklerutgave til verden av Windows 8 tenkte jeg at da må jeg prøve å installere det – fordi jeg kan. En prøvekomputer ble hentet fram og ut gikk Jolicloud og inn gikk Windows 8. Litt knoting med å lage bootbar USB, men når jeg kom på at jeg hadde en bonuskomputer med en liten del XP løste det seg. Like barn leker best. Men det var så vidt det smatt inn. Fattige 32,4MB ledig plass etter endt installasjon. Så det er ikke så mye jeg for gjort med den. Men den ser veldig glatt, sømløst og fint ut. Da har jeg kunnet.

Samson

I den tilsynelatende endeløse rekken av ting på internett folk ikke vil ha lenger, men Svein tar imot, har vi nå kommet til mikrofon. Nå tror jeg at jeg skal ha det jeg trenger.

Det snedige med denne kondensatormikken er at den evige framtids plugg – USB. Så det er bare å sette den rett inn i komputeren. Ikke nok med det så har den en preamp i seg og linje inn så gitar, bass, trommemaskin og jeg vet ikke hva kan kables rett inn i mikrofonen rett i opptak. Og den har linje ut til hørlurar, så lytting er helt uproblematisk.

Nå er det strengt tatt bare å få snekra sammen studiokofferten og komme seg ut å få tatt opp noe lyd.

Midihindrer

Microsoft sin hindrer av midi.

Jeg har lenge lurt på hvorfor jeg har en hang til å kjøpe brukte ting i stedet for flunkende nye. Nå har jeg fått bekreftet antagelsen. Det er rett og slett fordi det er større sjanse for at de brukte tingene faktisk virker. De har jo vært i bruk.

For en stund siden gikk jeg til innkjøp av TVspill-trommer. Meningen var å spille spillet, men jeg fikk det ikke til å fungere ordentlig, og av andre årsaker ble trommene inntil videre pakket bort. Men når det slo meg at trommene hadde midi inn/ut øyent jeg muligheten av å kunne spille inn trommer i datamaskin – med trommestikker. For en glede det var i vente. Problemet var bare at heller ikke det fungerte.

Jeg har aldri operert midi før. Det skulle jo være en smal sak, men det ville seg ikke og trommene ble nok en gang pakke bort for en lengre stund. Så etter noen måneder når problemene er glemt starter man på nytt. Men enten så fikk jeg ikke lyd eller så kom det en liten lyd, og så et vilkårlig minutt senere kom kanskje en lyd til. Jeg tenkte at et eller annet sted i signalkjeden er det noe som skaper en forsinkelse, og alle muligheter ble eliminert. En stund fryktet jeg at det flaue hadde skjedd, at jeg hadde puttet de fattige to kablene i feil inn/utgang. Men det viste seg at feilen lå hos Microsoft.

I det nyeste produktet i den minste enheten var det en kontaktfeil. Litt lirking og de store trommene rullet ut. I en frustretblandet lykkerus kunne jeg endelig spille de flotteste trommelicks med alskens trommelyder som gjemmer seg i komputeren. Nå har jeg i det minste lært et eller annet, men har mistet verdifull trommetid. Den må tas igjen.