Siden jeg leser El Hanso Minimale og han hadde tenkt gjennom sin egen historie med Apple «siden han rett og slett falt fra» begynte jeg å tenke på det samme. Jeg er ikke en fanboy og vingler litt mellom hva jeg bruker, men Apple likevel mitt førstevalg – hvis jeg måtte velge, og valget har jeg strengt tatt egentlig tatt. Her er et personlig historisk overblikk.
Mitt første møte var med en Apple Classic med sort-hvittskjerm. Den sto på TV-rommet til Petter og Thomas grytidlig på 90-tallet. Min bruk var stort sett å spille Loadrunner, et ganske oridnært plattformspill, men det reddet meg i alle fall en gang fra total ydmykelse da de andre satt og så filmen IT som jeg syntes var hakket for skummel, og i stedet kunne si at var litt kjedelig og at det var mye fetere med Loadrunner.
Neste møte med Macmaskineriet var som student. Av en eller annen grunn var PCstuene nedlesset med Macer til å begynne med, og jeg tenkte ikke så mye over hva jeg brukte. Jeg hadde med meg en diskett i lomma som i prinsippet var det første hjemmeområdet og som jeg måtte ha for i det hele tatt få logget på. Jeg husker frustrasjonen over ikke å få matet ut disketten den første gangen. Det var jo ingen eject-knapp på maskinen. For å få den ut måtte diskettikonet dras ned i søppelkassen.
Min første personlig eide Mac ble skaffet til veie av Hans Martin. Av en eller annen grunn hadde han gode kontakter på IMK som til tider delte ut utrangerte maskiner. Hans Martin snakket uhemmet og ofte om Macens fortreffeligheter, så jeg ble nysgjerrig og han lovte å skaffe meg en så snart det ble noe tilgjengelig. Så rundt omkring 2004 landet det en Power Mac G3 med tilhørende gigantiske skjerm på døra. Jeg fikk også låne Tiger-disken for en frisk installasjon. Inntil da hadde jeg bare sporadisk vært borti Mac OS og kun i de tidlige versjonene. Dette var noe helt annet. For første gang fikk jeg ordentlig en forståelse av hva jeg komputermessig dreiv med, og jeg klarte å få til de tingene som jeg ville uten å rive av meg håret. Jeg har fortsatt mareritt om Henriettes PC som en tid rullet rundt med Windows ME.
G3-maskinen turet og gikk i flere år – og den går fortsatt. Den står et eller annet sted i boden. Det morsomme med den var at den var så lett å åpne. En liten flipp og du kunne sette inn hardisks og RAM-brikker en masse. Søndagsmarkedet på Birkelunden har gitt meg mange mb. Etter G3en fikk jeg faktisk også en G4, men selv om den var tipptopp og holdt koken en god stund følte jeg etter hvert det var på tide å gå på butikken og skaffe meg en flunkende ny en. Til jul i 2007 gikk jeg hen og skaffet meg min første kjøpte og betalte komputer, og valget falt på en Mac Mini. Minien har vært en stabil og kjær følgesvenn, og selv om jeg i skamfull fryd nylig skaffet meg en bitteliten Air har jeg ingen planer om å kvitte meg med den, snarere tvert imot.
Apple har gitt meg svært mye glede. Frustrert og irritert også, åja, men snusfornuftig nok er det vel slik det skal være i et gneistrende godt forhold.