Stikkordarkiv: Mia

Øksen er drapet

Ved inngangen til midten av 90-tallet fikk pappa et videokamera i bursdagspresang. Han hadde tidligere lenge brukt et 8mm-kamera, men det faset ut verden over og det var på tide med et nytt. Jeg var litt fysen på filme selv også, så jeg var nok en pådriver.

En ettermiddag senere på våren fikk jeg et filmraptus og på hælen dramatiserte en skrekkortfilm der minste søster Mia og naboen John hadde hovedrollene. Jeg var bak kamera som regissør og produsent. Den lille planen som fantes var bare å filme en kort pilot og så springe inn og se på den, men det ble raskt klart at det måtte bli en oppfølger. I episode to klarer jeg selvsagt ikke å dy meg og må tenke inn en rask rolle selv.

Før du lener deg tilbake for å nyte verket må noe sies om produksjonsteknikken. Alt er redigert på kameraet. Det vil si kameraet hadde ingen redigeringsfunksjon, så scenene er filmet kronologisk og klippet ved å sette kameraet på pause. Det som imidlertid skjedde hvis kameraet stod litt for lenge på pause var at det da gikk i standby, som igjen førte til at det båndet ble spolt litt fram. Derfor er det noen steder et lite opphold. Enten med snøstorm eller The Five Blind Boys from Alabama. Man måtte jo gjenbruke teipen.

Allerede før premieren er det etterlyst teksting av filmen. Det har det ikke vært tid til. Så dette er director’s cut, kun med en moderne plakat innledningsvis.

Hoppmannen

hoppmann1Aktiv uteaktivitet er ikke like hyppig praktisert i voksen alder som i barndommen. Men en aktivitet som periodevis ble mye utført var hoppmannen. Den gummierte mannen plassert på ski av støypegods. Det var litt som med Lego. Det var ikke nødvendigvis det å få mannen til å hoppe lengst, men det var å konstruere en velformet bakke der mannen kunne hoppe og lande med stil. Når bakken så bra ut og fungerte godt var det over til neste byggeprosjekt.

hoppmann2Årevis siden jeg bygde bakker sist, men nå i påska dukket Svein Olav opp med en hoppmann. Og jammen hadde jeg ikke en gammel en liggende i bilen – av alle steder. Så da var det i gang med ingeniørkunnskapene igjen og full verdenscup. Begge havnet på en tredelt førsteplass med Ingeborg med 1400 poeng. Tett fulgt av Mats og Mia.

Plekter

plekter

Som utøver av kunstformen rock trenger man noe utstyr. Og det er dermed ofte dyrt å spille rock. Den minste enheten man trenger er et plekter. En enhet man skulle tro ikke var så dyr, men sett i forhold til størrelse, vekt, materiale og muligheten til å slite ut og miste disse er prisen ofte ganske drøy. Men til jul  fikk jeg noe av Mats og Mia som på sikt vil hjelpe til på rockøkonomien. En plektermaskin.

Den utfører arbeidet etter et såre enkelt prinsipp, nærmere bestemt hullmaskinprinsippet. Du tar en enhet plast legger den mellom og trykker til. Du har fått deg et nytt plekter.

Technics

Turen gikk til København for å besøke familie. Mye som tilbys, og dyrehage og sykling sto selvsagt på programmet. Det første jeg lærte om Danmark som barn var at det var landet som produserer Lego. Den perfekte suvenir nå som voksen mann.

Jeg har bygd min del Lego opp gjennom. Mot slutten av den aktive Legokarrieren gikk det mye i Technics. Lego for litt viderekommenede. Og i Københavns hovedutsalg for Lego var det nok å ta av. Selv om jeg mest hadde lyst på Legos kronjuvel måtte jeg, på grunn av litt stiv pris og stor forpakning, i denne omgang nøye meg med en kranbil. Om ikke annet for å friske opp byggeferdighetene.

Den mannlige delen av vertskapet ble med i oppføringen. Han fikk også skrudd på ingeniøren i seg og utviklet to egne prototyper av samme pakke Lego. Slik det skal være. Uansett, veldig stas å bygge Lego etter sinnrike tegninger. Og veldig stas med tur til København. Men jeg merker at jeg trenger en Legorobot.