Stikkordarkiv: rock

Cables

Øve til Cables

Plutselig ringte Håvard. Jeg svarte og han spurte om jeg ville spille bass, nærmere bestemt være gjestebassist i Cables. De hadde havnet i bassnød og det var noen spillejobber i nær framtid. Selvsagt ville jeg forsøke meg på det. Med et forbehold om at min slappe høyrehåndsbassing passet inn i Cables rockunivers. Flatterende nok var det jeg som la inn denne opsjonen og ikke Håvard.

Så det var ikke annet å gjøre enn å sette seg ned og høre gjennom låtene, notere og basse litt. Utfordringen var å få hodet inn i en annen type rocklogikk. Jeg er nå etter 10 år i samme band vant med å tenke en gitt låtstruktur og oppbygging. Men etter noen timer på kjøkkenet og en øving med bandet fikk jeg vikariatet. Fantastisk gøy å bryne seg på andres rock og få spilt konserter uten å ha administrativt ansvar. Og for en gjeng. Bare moro hele veien og alle vinner.

Det ekte Cables

Finger til filmen

Finger til filmen

I en alder av ca 5 år moste jeg fingeren til gangs i en jernport som i det øyeblikket fungerte som en buss. Alle vi som hang over porten var passasjerer og sjåfører. Jeg sa at bussen måtte stoppe for motoren var ødelagt og jeg skulle fikse den – med lillefingeren. Det var en som ikke hørte beskjeden og kjørte bussen. Svært ugreit for fingeren. Husker ikke så mye av det annet enn en blodpøl, kjøttfinger, kaldt vann og en kjærlig og resolutt mamma.

legevakta ble det bestemt å ikke kutte den av, men å forme den som en finger og sy igjen. Selv om den ble litt stuttere, litt bredere på tuppen og et ubøyelig ytre ledd er jeg veldig glad for det i dag. Av to grunner. For det første er den helt uovertruffen å spille bass med. Spesielt interesserte kan få mer informasjon ved forespørsel. For det andre har den endelig trukket meg til filmen.

Min gode venn og kollega Jesper spiller i poprockorkesteret Stereopol og har snekret sammen låten Fingertips. Til denne låten må det jo følge en video og det er i denne fingeren får skinne. Tema for videoen er en talentkonkurranse for fingerdansing med tittelen So, you think you can finger. Jeg fikk æren av å gestalte underdogen. Jeg og fingern ble rett og slett typecastet. Ble et nydelig resultat til en nydelig låt.

Må lage rock

Låter å jobbe med.

Nytt år og ny rock. Det må lages rock i løpet av året og vi er på en måte godt i gang. Vi har en tendens til å lage ting åtti prosent ferdig og så raser vi videre på neste idé før vi er helt i mål. Fordelen er jo at det blir potensielt mange låter ferdig til slutt – skulle man tro.

Den største utfordringen er at vi har en lei tendens til å lage arbeidstitler som er enkle å huske, men ofte så godt som umulig å knytte til låta. Så på øving ser man på lista og tenker at nå jobber vi videre med Soft Mushroom – en hårreisende tittel i seg selv, men så viser det seg at arbeidstittelen muligens har endret seg og man må gå tilbake til opptak for å avgjøre hvilken låt det er snakk om. Men jeg er helt sikker på at det er en god metode på et eller annet plan.

Zappa

Settliste Mothers of Invention

I min forvirrede inntreden som aleneboende i Oslo fikk jeg i en periode et nesten OCD-basert rituale. Hver torsdag, aner ikke hvor lenge, tok jeg t-banen fra Vestgrensa til Majorstua og tusla ned på Platekompaniet i Bogstadveien. Ikke så OCD-aktig i seg selv, men dette kombinert med at jeg hver gang kjøpte en plate med Frank Zappa gjør at det havner i et slags grensetilfelle. Heldigvis kjøpte jeg forskjellig Zappa-plate hver gang. Det er i alle fall slik jeg husker det. Til mitt forsvar må det legges til at jeg kjøpte Zappa fordi jeg likte Zappa og hørte på platene. Og så var det så greit siden han kan skilte med en nesten uuttømmelig katalog.

Å få høre Zappa live var jeg naturlig nok for sent ute til. Så det nærmeste man kan komme er å høre restene av the Mothers of Invention som nå heter Grandmothers of Invention. Tror jeg. Det fikk jeg med meg på besøk hos Petter i Trondheim sammen med Helge. De spilte seg gjennom One Size Fits All og mye annet. Men vet du hva. Det ble for mye. Alt for presist og alt for bra og nesten litt slitsomt. Så vi måtte gå.

Når jeg tenker etter har jeg vært mye nærmere på Zappa plays Zappa, med sjølvaste på storskjerm. Må prøve å begynne å huske.

Ting som går på strøm

Heist fra Norsk Musikk

Av og til sår jeg en kime i meg selv som starter veldig i det små, men som gror seg større og større. Trenger jeg egentlig ikke den tingen der som går på strøm. Om svaret da er et lite ja blir det raskt et stort ja og om jeg da finner det til under 1500 kroner er det bare å utløse nødfondet. Andre ganger er det bare å klinke til på gode tilbud.

Her om dagen flakset det inn på internett informasjon om at Norsk Musikk hadde ville tilbud i et lager på Alnabru. Det var jo ikke annet å gjøre enn å hive seg i bilen og i det minste se hva de hadde. Selvsagt hadde de noe. Jevnt fordelt utover orkesteret ble det litt overdrive, tremolo, kubjelle og noen snasne mikrofoner. De praktisk talt kastet ting etter meg.

Peavey PA

I tillegg hadde jeg en skjult agenda. Jeg handlet også for litt siden, av en fyr på en bensinstasjon i Drammen, en liten PA-forsterker. Eller strengt tatt et sanganlegg. En klassisk 4-kanalers Peavey som gir akkurat nok lyd til akkurat det du trenger. Men uten høytalere. For en flaks at de hadde det i lageret på Alnabru.