Stikkordarkiv: spill

Scotland Yard

Scotland YardJeg går som oftest tomhendt fra loppmarked. Men denne gangen klarte jeg det og kom ut billigere og med noe mer anvendelig.

Scotland Yard er et brettspill jeg bare har hørt folk snakke om, men aldri har fått prøvd selv. Det morsomme med det er at alle spiller sammen mot en spiller. I bunn og grunn skal mr.X flytte seg rundt i London i det skjulte og se er det opp til de andre å samarbeide og avsløre hvor han befinner seg.

Å kjøpe et brettspill på loppemarked er omtrent like optimistisk som å løse kryssord med kulepenn. Men til alt hell og flaks var samtlige brikker i boksen. Og all denne gleden for 24 kroner. Fikk ufrivillig prutet ned en krone siden det var alt jeg har i lomma. Nå må jeg bare finne noen spillere.

Gameboy

Gameboy
Gameboy

Jeg ble aldri noen Nintendo-fyr. Hadde jeg hatt det hadde jeg sikkert vært en annen mann i dag. I stedet ble jeg en Atari-fyr. Umulig å klage på det. Atarien passet meg bedre på en måte. Kan ikke forklares. På samme måte som Playstation senere ble det til fordel for xBoxen og øvrige Nintendomaskiner.

Kanskje jeg har gått glipp av sentral populærkultur. Blant annet klassikeren Super Mario har gått meg hus forbi. I moderne tid på moderne Nintendo har jeg forsøkt meg utpå, uten hell og strengt tatt uten nevneverdig glede. Men tanken har slått meg at jeg burde gå nærmere Marios røtter og ta det derifra.

Henriette har hatt en større hang til Nintendo og har hatt i eie de fleste bærbare utgavene. I flere år har den hendige Gameboy Advance SP vært sunket i boden. Helt til i dag. Det eneste som mangler nå er en utgave av spillet.

Gleder meg til å være han gjøken som reterogamer på t-banen.

Diamant

Den forsvunne diamant.
Den forsvunne diamant.

Den forsvunne diamant. For et spill. Må, i det minste bør, være det mest spilte spillet gjennom historien. Rase gjennom det afrikanske kontinent på jakt etter den sagnomsuste diamanten. Unngå alle røverne og håpe i det lengste at brikka man snudde ikke var hvit. Alt forgjeves. Og så komme seg hjem igjen. I mitt tilfelle alltid Tanger. Av en eller annen grunn var det uaktuelt å starte i Kairo. Det er det den dag i dag. Ryktene sier at i de nye utgavene er brikkene byttet ut med firkanta brikker i plast. Kan jo skjønne det, for pappbrikkene fikk jo svært individuelle baksider etter hvert. Men for et spill.

Slutten

Level 22

Jeg falt tilbake til gamle synder, men jeg rakk det. Level 22 etter et ukristelig antall timer på do, tbanen og i sofaen. Skjønner ikke helt hvorfor jeg synes Shadow Cities er så gøy, men av en eller annen grunn treffer kombinasjonen spill, telefon og gps meg.

Uansett, nå er det altså slutt. 7.oktober trekker de ut pluggen på spillet. Hva skal jeg gjøre da. Jeg var en av de som faktisk likte spilldelen av Gowalla – som også er borte. Men jeg tror jeg har funnet en arvtager.

Men jeg fant ut hvem Cruella var.

Nest best

Shadow Cities

Jeg er nest best i Norge i en ting. Nest best blandt få, men likefullt nest best i spillet Shadow Cities. Jeg begynte å spille det for omtrent 2 år siden da det kom til Norge. Det er et MMORPG til iPhone der to lag kjemper mot hverandre. Jeg er da med på Architects mot Animators og er en slags trollmannaktig fyr som stiger i gradene etterhvert som jeg løser oppgaver i form av å mose noen slags ånder og mose motsanderne, selvsagt.

Grunnen til at jeg begynte å spille det var fordi at man på en måte springer rundt i den virkelige verden gjennom telefonen. Det er ikke verre enn at det er det vanlige kartet som det er lagt et lite lag oppå, men det er litt morsomt å sette opp installasjonene mine der jeg bor, for så å fyke avgårde til et eller annet sted i verden og finne andre spillere som man går i kampen sammen med.

Nå har jeg ikke spilt dette sammenhengende i to år. Jeg begynte å spille det samtidig som Richard, men vi nådde et metningspunkt etter en stund og ga oss omtrent samtidig når vi hadde nådd det høyeste nivået. Men i det siste har jeg klikket meg litt rundt for gamle dagers skyld siden det også har kommet noen nye nivåer. Og jeg havner på andreplass hver runde.  Kun slått av Cruella. Det er altså ikke så mange som spiller i Norge. Men andre steder er det litt for mange som spiller litt for mye.

Skjønner ikke helt hvorfor jeg fortsetter. Halve moroa var jo å spille sammen med noen jeg kjente. Og Richard vil ikke vende tilbake. Så bli med. Eller kanskje ikke.