Stikkordarkiv: Svein Olav

Legobrettspill

Bolt Action i Legodrakt.
Bolt Action i Legodrakt.

Jeg har en rekke svogere som er entusiastiske for brettspill. I feriene samles familiehurven og brettene må på bordet og det må spilles. Utfordringen er alltid at det sjelden blir nok tid på kveldene til å sette seg inn i alskens nye spill, men Svein Olav, som vel er den som står i front for nytenkning og innovasjon innen spill, leter stadig etter det ultimate spillet som man raskt kan komme i gang med og som vil være like engasjerende for alle neste ferierunde.

Denne påsken hadde han på forhånd annonsert at vi skulle prøve et brettspill uten brett, men med Lego-brikker vi bygget selv. Forflytningen på brettet, eller bordet, ble gjort med linjal etter reglene i spillet Bolt Action.  Spillet er et krigsspill, med et relativt enkelt poengsystem og man må bygge brikker og terreng som man sprer utover. Det ble mye måling ved første forsøk, men virker lovende. Det gjelder bare å få laget, og lagt nok arbeid ned i, Lego-brikker i samme størrelse og fasong. Ender kanskje opp med å i størst grad bygge Lego. Men det er jo gøy det også.

Luv

Tom gang før full gang og tomgangen kom.
Tom gang før full gang og tomgangen kom.

Det nye året startet overraskende med mye luv. Har lenge og hver dag gått gjennom gangen og tenkt at her må noen ta i et tak. Denne noen var nødvendigvis meg. Luven fikk jeg sånn omtrent midt i romjula og en plan utkrystalliserte seg raskt.

En dag til rydding, vasking og maskering, samt innkjøp av maling og faktisk maling. En dag til effektivt raid på enormt møbelutsalg i nærheten. Samme dag tromme sammen velvillige svogere til oppskruing.

Så var det strengt tatt ferdig. Og da var luven borte.

Hoppmannen

hoppmann1Aktiv uteaktivitet er ikke like hyppig praktisert i voksen alder som i barndommen. Men en aktivitet som periodevis ble mye utført var hoppmannen. Den gummierte mannen plassert på ski av støypegods. Det var litt som med Lego. Det var ikke nødvendigvis det å få mannen til å hoppe lengst, men det var å konstruere en velformet bakke der mannen kunne hoppe og lande med stil. Når bakken så bra ut og fungerte godt var det over til neste byggeprosjekt.

hoppmann2Årevis siden jeg bygde bakker sist, men nå i påska dukket Svein Olav opp med en hoppmann. Og jammen hadde jeg ikke en gammel en liggende i bilen – av alle steder. Så da var det i gang med ingeniørkunnskapene igjen og full verdenscup. Begge havnet på en tredelt førsteplass med Ingeborg med 1400 poeng. Tett fulgt av Mats og Mia.

Godt nytt år

Straks var 2011 0ver og man ryker inn i framtiden – 2012. Jeg har fyrt opp et bittelite batteri av fyrverkeri og med det skremt, uten å ville det, tre hunder. Overgangen er markert. Oppsummeringen av året som gikk vil komme i et toårsjubileumsskrift i løpet av januar. Jeg glemte enkelt nok det første jubileet. Uvisst hva neste år vil bringe. Mye godt. Men jeg håper og satser på at #utfordring2012 vil bli en suksess. Forhåpentligvis mer om det utover året.

Som en nærtidsoppsummering av 2011 er en av de siste platene som snurres i 2011 White Denim sin D som jeg fikk i gave av Ingeborg og Svein Olav, og det eneste og nærmeste jeg fikk som går på strøm. Feiende flott rock og et godt eksempel på fortid og framtid i skjønn forening. Rock på LP men med et plastkort i kredittstørrelse med en nedlastingskode på. Det kan man like.

Godt nytt år.

RoboRally

I jula var store deler av storfamilien som vanlig samlet til feiring, og en naturlig kveldssyssel blir ofte en eller annen form for brettspill. Et par av disse er det man kan kalle brettspillentusiaster, og Svein Olav hadde tatt med seg et par nyervervelser. Tidligere har han med stort hell introdusert Formula DE. Denne gangen var det RoboRally.

Boksen ser litt klein ut og ideen i seg selv ikke helt pirrende kanskje. Det dreier seg om å ved hjelp av utdelte kort programmere hver sin robot til å nå visse punkter på spillebrettet. Av hindringer er det diverse samlebånd man må forsere og robotene har også lasere selvsagt som blir avfyrt mot slutten av hver runde. Noe klarere kan det ikke forklares i så kortere trekk, men det ble raskt klart at dette var en overraskende skjult skatt av et spill.

Programmeringen av robotene må skje innen en relativt avgrenset tid, og du må programmere fem trekk med en gang der du må ta høyde for at du kan komme til å bumpe inn i konkurrerende roboter og seile gitte antall steg på samlebåndene. Og bli most av lasere selvsagt. Ved innkjøp fikk Svein Olav gjen- og anerkjennende gledesbasert honør av de Outland-ansatte for handling av spill. Og det forstår seg. Nesten for gøy.