Man burde jo bare gjøre det oftere, nemlig stikke på konsert og så dra hjem igjen. Bor jo i Oslo og det skal etter sigende være konserter konstant hele tiden. Jeg hadde tenkt meg på Fleshtones på Wurst, som av alle ting er Håvards nyåpna bar, men denne søndagen ble jeg utrolig lat. Slo det fra meg. Men man trenger bare et lite tupp bak og det kom i grevens tid fra Stein Olav. To minutter senere var jeg på vei.

Og for en konsert. Sjelden man ser menn som dytter på de seksti oppholde seg så mye på bordene, spillende og hoppende gjerne på ett ben med gitaren god plassert under skrittet. Fleshtones har en slags hit tror jeg, men jeg kommer ikke på hva den heter, men den ble heller ikke spilt, så kanskje det ikke var en hit. Men Håvard fikk spilt med bandet. Selvsagt i pølsekostymet.