Etter å ha higet etter å besøke landet med mjølk og honning hele livet fikk jeg plutselig tatt turen to ganger på et halvt år. Og denne gangen til selveste USA – New York.

Byen er for stor til å kunne si så mye om det eller vise bilder fra den. Men det rare er. Jeg synes det er helt greit å reise, men når jeg har vært et sted så er det svært sjelden jeg ønsker å dra tilbake. Dette var helt motsatt. Så fort jeg var hjemme igjen fikk jeg lyst til å dra tilbake.

En av mange nøkler til suksess å leie leilighet i Brooklyn. Bare det å kunne ta toget under elva fra Manhattan og stige opp i lyse igjen og plutselig helt stille, lave hus, gå hjem til det midlertidige hjemmet og legge seg på sofaen i den midlertidige stua i stedet for å legge seg på en generisk hotellseng. Fantastisk.

Den rareste opplevelsen var å stå på toppen av Rockefeller Center og speide utover. Varmt, klart og vindstille vær og bare speide utover noe som du vet er digert, men på en måte ser så smått ut, samtidig som du ser er enormt – på alle kanter. Hjernens evne til å ta inn over seg størrelsesforhold brøt fullstendig sammen og jeg ble stående å gape en times tid. Må gape igjen snart.