Jeg blir så glad når folk jeg kjenner gjør det godt i noe. Hvis noen har produsert noe jeg kan skaffe meg, gjør jeg det som regel så fort som råd er.

Audhild ga ut sin debutroman i fjor omtrent på samme tid. Den het Kampen mot superbitchene og er en barneungdomsbok, men høyst leseverdig for sånne voksne som meg. Da den var tilgjengelig for forhåndsbestilling klinket jeg til og fikk den tilsendt før slippdagen. Noe jeg også gjorde kjent til gangs på internett. Og for min iver fikk jeg en fantastisk belønning.

For jeg gjentok amme bravur i år da bok nummer to kom – Superbitchene driter seg ut. Jeg tror til og med jeg fikk et eksemplar før selveste forfatteren. Og hva var belønningen for min første barnslige iver. Jo, jeg fikk en karakter oppkalt etter meg i den andre boken. Karakteren har til og med et eget kapittel med titulerende overskrift. Innrømmer at jeg ble rørt til tårer.

Boka bør du lese. Ikke fordi jeg har navnet på en karakter, men den er kansende morsom. Les den første først. Noe mer anmeldelse kan jeg ikke gi, for det gjør andre folk bedre enn meg.