Stikkordarkiv: nerd

Sugru

Mulig jeg har fått et tidlig innslag av demens. Jeg pleier å huske ting, i alle fall ting jeg gjør selv. I dag fikk jeg en pakke i posten. Det var ikke en pakke jeg vet er på vei, men en pakke jeg er ganske sikker på at jeg skulle komme til å vente på en gang i framtiden. Men den kom nå.

Jeg tror ikke jeg har sendt den til meg selv fra framtiden. Det kan jo være mulig at jeg har bestilt den selv og glemt det, men jeg håper ikke det er tilfellet. Jeg har mistanker om hvem bestilleren kan være. Her om dagen ble jeg tipset av en god kollega om en artikkel på NRKbeta som omtalte et fantastisk produkt. En slags plastelinaaktig masse du former som du vil og kan bruke til å lappe sammen og tette hva enn det måtte være.

Produktet heter Sugru. Min umiddelbare tanke var at dette må prøves. Derfor måtte det bestilles. Men jeg kom aldri så langt. Trodde jeg. Eller jeg vet det. Det er for tidlig med demens. I stedet er det  nok fantastiske kolleger som deler entusiasmen over de vakre tingene her i livet, og som i tillegg tar tiden med å glede en rar mann. Tror jeg vet hvem jeg skal dele posen med. Livets terning har brått flere øyne.

Erstatningsprodukt

Det tok 84 dager, men til slutt lå den i postkassa. Erstatningsproduktet. Jeg ble gjort oppmerksom på at jeg hadde en mulig eksplosiv iPod som kunne byttes ut, og det må man jo slå til på. Etter skjemaveldet var gjennomført og mannen dukket opp på døra kunne jeg spore den hele veien til Nederland, der den oppholdt seg og ble transformert, men returen var 17 dager i uvisshet. Helt til i dag.

En klinkende ny iPod. Jeg har strengt tatt ikke alvorlig bruk for den, men den kan være kjekk og ha til øvrig avspillingsmedium er fikset eller erstatningsproduktifisert, pluss at nå får jeg radiolytting. Og så har den en jokermulighet som må utforskes.

iFondisseksjon

Selv om iPhonen er et flott produkt har de en tendens til å gå i fysisk oppløsning litt for tidlig. Så tidlig at det i Apples øyne nok er fornuftig med den skrinne ettårsgarantien. Mitt andre eksemplar har nå fått den samme skaden som den første, nemlig en defekt av og på-knapp. Selv om det ikke er mange gangene den har gått i bakken har den i tillegg en sprekk over halve ryggen, slarkete laderkontakt, en muteknapp som ikke virker slik at jeg må mute med lomma.

Av og på-defekten gjør at jeg i praksis ikke kan fly. Det kan bli problematisk, så det beste er om jeg klarer å fikse den. Helst selv. En halmstråaktig teori er at det bare har samlet seg så mye skitt i form av personlig fett fra hender og ansikt, i tillegg til generelt støv, at det har blitt dårlig kontakt.

Det var bare to synlige skruer som kunne fjernes, men bakdekselet ville fremdeles ikke av. Så i stedet for å bruke makt konsulterte jeg internett som kunne fortelle meg at det er glasset som skal trekkes av med en sugekopp. Svært spennende. Videre kunne internett fortelle meg at det var hele 7 kabler og et par skruer til som måtte flippes av før jeg kunne komme meg helt fram til knappen det gjaldt.

Lysten var stor til å fly, men jeg trakk meg. Det slo meg at det kanskje ikke var det mest fornuftige å rote inni telefonen som fortsatt av innlysende årsaker var på. Kortslutningsspøkelset lurte rundt hjørnet. Så jeg nøyde meg med å skrape bort det meste jeg kunne se av udefinerbart avfall og skrudde den sammen igjen. Og den er fortsatt på. Jeg får bli hjemme.

Retrospillbonanza

Den gode mannen Håkon har en uvurderlig samling av spillkonsoller, og endelig var det duket for en etterlengtet retrospillbonanza. En hel haug mennesker var invitert. Dolokket sto alltid oppe og såpestykket var alltid tørt. Kveldens fokus var klassikere og rariteter fra to-tre tiår i skjønn forening.

Leiligheten var spekket med maskineri man sjelden har sett og også svært sjelden hørt om. I tillegg også hele tre arcademaskiner han har pusset opp til tipp topp stand. Men ikke bare ukjent gods. Den mer moderne krabat kunne forlyste seg med den velkjente PS3, mens nostalgikeren kunne felle gledestårer i kompani med en Vectrex. Kanskje den mest fascinerende maskinen. En skjerm med kun blå farge, og når du byttet spill måtte du også bytte en plastikkark foran skjermen som viste brettet du spilte på. Rare greier.

Utover dette var det bare å henge rundt og spille tomlene såre. Det eneste organiserte innslaget var en konkurranse i Bomberman på SuperNintendo. Et spill jeg aldri har spilt før, men dugelig gøy. Håkon hadde spesialbestilt en dings fra Japan som ga mulighet for å spille fire på likt, som til alt hell kom fram nøyaktig i tide. Det var mange som skulle i ilden, så maskinen gikk varm – men da kan man bare hente en ny. Og jammen meg havnet jeg ikke i finalen, noe som utartet seg til en spennende affære, men jeg måtte se meg slått 2-3 etter en egenhendig spastisk tommel som sendte meg rett inn i egen bombe.

Retrobonanza 2013 skal etter sigende allerede være under planlegging.

Den spesielt interesserte kan i filmen under se Vectrex i aksjon, deretter et spill jeg ikke husker navnet på, men som ble runnet i løpet av kvelden for gamle dagers skyld og til slutt jeg som filmer meg selv spillende med en hånd.

[flashvideo file=»video/retrospill.flv» /]

 

Falt av lastebil

Jeg er en slags skrotnisse når det kommer til ting som går på strøm. Og når noe faller av lastebilen og jeg går forbi er det bare en ting å gjøre. Man ikke la strømbaserte muligheter gå til spille. Denne var ikke helt kommet seg opp på lastebilen, men den ville garantert ha falt av på et tidspunkt. Noen kaller det proaktiv.

Helt nøyaktig hva det riktige navnet er er jeg ikke sikker på, men jeg tror muligens kjennere vil kalle den en terminal-pc. Det står at den er produsert i januar 2006 og i følge merkelappen har det vært noe Windows inni den. Så jeg skal vel klare å klemme et eller annet inni. Hvis den er det jeg tror den kan være. Men den starta i alle fall. Det er en god start.