Selv om iPhonen er et flott produkt har de en tendens til å gå i fysisk oppløsning litt for tidlig. Så tidlig at det i Apples øyne nok er fornuftig med den skrinne ettårsgarantien. Mitt andre eksemplar har nå fått den samme skaden som den første, nemlig en defekt av og på-knapp. Selv om det ikke er mange gangene den har gått i bakken har den i tillegg en sprekk over halve ryggen, slarkete laderkontakt, en muteknapp som ikke virker slik at jeg må mute med lomma.

Av og på-defekten gjør at jeg i praksis ikke kan fly. Det kan bli problematisk, så det beste er om jeg klarer å fikse den. Helst selv. En halmstråaktig teori er at det bare har samlet seg så mye skitt i form av personlig fett fra hender og ansikt, i tillegg til generelt støv, at det har blitt dårlig kontakt.

Det var bare to synlige skruer som kunne fjernes, men bakdekselet ville fremdeles ikke av. Så i stedet for å bruke makt konsulterte jeg internett som kunne fortelle meg at det er glasset som skal trekkes av med en sugekopp. Svært spennende. Videre kunne internett fortelle meg at det var hele 7 kabler og et par skruer til som måtte flippes av før jeg kunne komme meg helt fram til knappen det gjaldt.

Lysten var stor til å fly, men jeg trakk meg. Det slo meg at det kanskje ikke var det mest fornuftige å rote inni telefonen som fortsatt av innlysende årsaker var på. Kortslutningsspøkelset lurte rundt hjørnet. Så jeg nøyde meg med å skrape bort det meste jeg kunne se av udefinerbart avfall og skrudde den sammen igjen. Og den er fortsatt på. Jeg får bli hjemme.