Stikkordarkiv: Richard

Nest best

Shadow Cities

Jeg er nest best i Norge i en ting. Nest best blandt få, men likefullt nest best i spillet Shadow Cities. Jeg begynte å spille det for omtrent 2 år siden da det kom til Norge. Det er et MMORPG til iPhone der to lag kjemper mot hverandre. Jeg er da med på Architects mot Animators og er en slags trollmannaktig fyr som stiger i gradene etterhvert som jeg løser oppgaver i form av å mose noen slags ånder og mose motsanderne, selvsagt.

Grunnen til at jeg begynte å spille det var fordi at man på en måte springer rundt i den virkelige verden gjennom telefonen. Det er ikke verre enn at det er det vanlige kartet som det er lagt et lite lag oppå, men det er litt morsomt å sette opp installasjonene mine der jeg bor, for så å fyke avgårde til et eller annet sted i verden og finne andre spillere som man går i kampen sammen med.

Nå har jeg ikke spilt dette sammenhengende i to år. Jeg begynte å spille det samtidig som Richard, men vi nådde et metningspunkt etter en stund og ga oss omtrent samtidig når vi hadde nådd det høyeste nivået. Men i det siste har jeg klikket meg litt rundt for gamle dagers skyld siden det også har kommet noen nye nivåer. Og jeg havner på andreplass hver runde.  Kun slått av Cruella. Det er altså ikke så mange som spiller i Norge. Men andre steder er det litt for mange som spiller litt for mye.

Skjønner ikke helt hvorfor jeg fortsetter. Halve moroa var jo å spille sammen med noen jeg kjente. Og Richard vil ikke vende tilbake. Så bli med. Eller kanskje ikke.

Samling

Onsdag er det motsatte av lille lørdag. Svært vanskelig å løfte seg fra sedat sofaaktivitet. Denne onsdagen var intet unntak, men jeg vant.

Halvveis tilfeldig ramlet jeg over plateproduktet til det svenske rockorkesteret Samling en gang i fjor høst, og når de rett etter skulle spille i Oslo tok jeg turen. Det var finfint, men Crossroad Club kunne friste med ganske skræpen lyd, så planen var å se de en gang i litt tryggere lydmessige omgivelser.

Notert for lenge siden, og derfor nesten glemt, kom den fysisk tunge onsdagen. Richard var på besøk, og vi hadde avgjort at slappheten hadde vunnet. Men plutselig kl. 21:14 tok fornuften overhånd. Rock måtte høres. Effektiv logistikk gjorde at vi i tide befant oss på John Dee, og vi fikk oppleve de svenskeste svenskene på nært hold. Nesten for bra. Midt på en onsdag. Vant.

Spenst

Jeg har aldri vært spesielt topptrent, kun sporadisk aktivitet. Ikke spesielt god i anareobe utfordringer, men er relativt utholdende i aerobe forhold. Og spenst. Jeg kan gå langt og hoppe høyt. Tror jeg i alle fall.

En gang kom jeg i skade for å uttale meg litt for selvsikkert om mine spenstige fortreffeligheter, noe som tilhørerne Dag og Richard selvsagt krevde å få se med egne øyne. Utfordringen var i første omgang å hoppe fra stillestående opp på pulten. Deretter vinduskarmen. Richard bak kamera. Dag som sikkerhetsansvarlig. Legg merke til selvsikker sparking av stol og sikkerhetsansvarligs testing –  i etterkant.

Get the Flash Player to see this content.

Hengelåshevn

Jeg takker gjerne ja til bonusoppdrag på jobb, og etter at jeg begynte små smått å bevege kroppen er det naturlig også å delta i fysisk aktive oppdrag. Denne gangen var det klipping av hengelåser under Richards kyndige guiding.

En enkel nok operasjon. Stor tang på liten lås. Klipp i vei. Men det er tydeligvis en grunn til at hengelåser fremdeles er i bruk, for makan til tungt arbeid. Etter lås nummer 3 er melkesyra på utsiden av av armene. Men man kan ikke la seg knekke så jeg går på neste, gir alt, men låsen gir ikke etter.

Til slutt når jeg klemmer til alt det remmer og sener kan holde og gi, knekker låsen og i et nanosekund kjenner jeg en anelse fornøydhet før min egen knyttneve treffer meg midi i ansiktet godt plassert på nesa. Det synger i skallen, prikker på øynene, tårekanalenes sluser åpner seg og blodet bobler i nesa. Den knakk ikke, men tre dager etter er jeg fortsatt øm på nesa. Statisk energi er rare greier.

Radiostyrtbilmekanikere

På noen fly kan man kjøpe ulike artikler som er eller mindre interessante. Under min oppmåling av amerikakoffert kom jeg over en sak jeg kjøpte for noen år siden. En liten radiostyrt bil.

Gleden var selvsagt stor, og jeg fant frem rykende ferske batterier og ventet i åndeløs spenning på at den skulle lade. Men bilen ville ikke lade. Bilen fikk strøm når den sto til lading, men batteriet ville tydeligvis ikke lagre strøm. Prosjektet virket håpløst helt til elektroingeniør, blant mange ting, Richard kom på besøk. Hvorfor ikke bytte batteri.

Panseret ble raskt tatt av og det ble konstatert en svært finmekanisk elektronikk. Batteriet var av en sånn type at det ikke er noe man har i kjøkkenskuffen til enhver tid. Men et klassisk AA-batteri har man jo.

Etter litt romstering fant jeg en gammel telefonledning som ble splittet opp, men ledningene var litt for tynne til å effektivt monteres. Derimot strips til å knyte sammen brødposer med var svært hendig. Av øvrig verktøy og materialer som ble brukt i operasjonen var en leatherman og en rull med Scotchteip. Mulig at vi burde hentet fram gaffateipen for raskere suksess, men den er kanskje mest aktuelle i litt større prosjekter.

Etter litt prøving og feiling med å holde ledningene fast på polene inni bilen var vi på nippet til å gi opp. Motoren ville ikke gå. Litt utslag på styringa, men det var alt. En siste anstrengelse ble gjort på å feste ledningene på ladepunktene under bilen. Og jammen funket det ikke. Dette krevde selvsagt et videografisk bevis.

Get the Flash Player to see this content.

Dessverre var batteriet på taket for tungt til bilen ville gå framover. Men likevel, en stor glede over et vellykket prosjekt. Et mindre batteri skal man nå få tak i.