Stikkordarkiv: Tyskland

Rockoppsummering

Da slapp vi til slutt plata Like Criminals We Do. Etter mastringa var det i gang med de neste administrative leddene. Blant annet avgjøre hvilket cover vi skulle velge, som ble avgjort av folket. Så var det å sende plata til internettbutikker og streamingtjenester, finne folk som skulle få plata mot at de kanskje ville skrive noe om den, lage nye nettsider, bombe alle internettkanaler tenkes kan og planlegge gjennomføre noen konserter. Pluss noe annet. Men 15.juni var den for salg der dagens musikk kjøpes. Og vi dro til Tyskland.

Det var ikke all verdens mengde med konserter vi hadde på plakaten før sommeren, men satser på å gjøre et større raid fra august. Tre stykk var i boks og første sted ut var i Wernigerode, den byen nest etter Oslo og Bergen vi har vært flest ganger. Forrige gang var for to år siden utendørs på en slags byfest. Den seansen gikk såpass dårlig at vi var sikre på at om vi ikke ble kjeppjaget ville vi i alle fall ikke få komme tilbake. Der tok vi heldigvis feil. Det var på tide å gjøre ting godt igjen. Noe vi også gjorde.

Dagen etter gikk turen til Wolfsburg og til klassisk klubb i en kjeller. Veldig morro, men vi hadde litt problemer med synet til å begynne med for røykmaskinmannen var litt vel hissig på knappen i et så lite lokale. Men stor stemning og kontakt med lokalbefolkningen gjorde det til en minneverdig nok aften. Det sterkeste minnet for min del er mitt møte med byens kanskje største death metal-bassist. Han ville gjerne ta en prat mot slutten av kvelden, og det måtte vi gjøre utendørs. Eller han ville vise meg noe 50 meter unna. Jeg ble selvsagt med. Men 50 meter ble til et par hundre og noen gater videre og inn i en bakgård og ned i kjelleren bak 3 dobbeltdører. Jeg kunne ikke tenke meg at han på noen som helst slags måte hadde tenkt å legge meg i fryseboksen. Og det skulle han heller ikke. Han skulle bare vise meg death metal-studioet sitt, og tilfeldigvis den vaskeekte hodeskallen som en kompis av han hadde gravd opp av jorda.

I tillegg fikk vi også en tur inn i det tyske fjellet der vi møtte et 30 cm langt hvitt dyr uten øyne som var 70 år gammelt, en litt merkelig guide som kanskje hadde guidet litt for mye så mange hundre meter under bakken og en hel gjeng med tyske turgåere.

Slippkonserten i Oslo måtte dessverre avlyses noe som nesten er første gang i The Vineyards historie. Hans Martin hadde dratt med seg et lumsk DDR-virus som satte seg i halsen. Det var bare brumling igjen og ikke mye å bygge vokale prestasjoner på. Men over sommeren er det også svært passende med et ekstra lite slipp.

Berlin

Så var jeg i Berlin igjen. Denne gangen var jeg sendt, sammen med Richard, på Online Educa av jobben. To dagers konferanse, med en selvpålagt bonusdag i etterkant.

Konferansen holdes årlig på det noe litt voldsomme hotellet InterContinental. To dager med noen bra og noen mindre bra foredrag, svulstig mat og strilga hotellrom. Berlin var beinkaldt akkurat disse dagene. Taxisjåfør kunne opplyse om at det også var svært sjelden kost med slikt vær. Godt da at man kunne oppholde seg innendørs i 48 timer. Men på lørdag var det ut og se på byen.

Vi spiste blant annet pølsebonanza og surkål på det nydelig brune stedet Zwiebelfish. Dette stedet skal ha vært et av Jahn Otto Johansens foretrukne steder. Han så vi ikke noe til, men vi så et bilde av Jonas Gahr Støre på veggen, samt en høyst levende katt. Av byens mer historiske steder tuslet vi selvsagt innom Brandenburger Tor, Riksdagen, Checkpoint Charlie og et par flere.

Utover det var det jo å gjøre det som tyskerne gjør, og de er veldig glad i jul. Julemarked ble frekventert, men etter å ha vandret som massemønstrete pingviner en stund måtte vi melde tapt for kulden og trekke inn.

Tyskerne er jo kjent for å være et tydelig folkeslag som har klare regler og retningslinjer. Dette gjør seg også og heldigvis gjeldende på byens toaletter. Toalettkunst har lenge vært en favoritt, men toalettreglement er ikke dumt det heller.

Beskjeden om å tisse riktig er egentlig en melding om at du tisser miljømessig riktig, siden urinalet ikke bruker vann. Likevel kan det også forstås som at du skal passe på å holde strålen innenfor ramma. En bonusdetlaj her var at når den egenproduserte vannstrålen traff porselenet lyste hele topplokket på urinalet opp, og beskjeden ble svært mye tydeligere.

Etter et par tapre forsøk på å i det minste få se på en AppleTV, begynte kneleddene å gi etter for minusgradene. Vel tilbake på hotellet var det gjort i stand til ball for Tysklands Porcheførere. De gjorde ikke så mye utav seg, og var en flott gjeng.

iPad utsatt

Den store questen for tysk iPad ble iverksatt forrige lørdag, og første butikk vi besøkte ga nesten ønsket resultat. De to andre butikkene var enten nedlagt eller stengt, og alternative butikker lå langt utenfor sentrum. De hadde ikke inne den størrelsen vi ville ha, men vi fikk i alle fall trykket på iPaden. Den var litt rar, men samtidig litt atråverdig. På en måte kunne det nesten vært en elektronisk dings fra 90-tallet, men samtidig moderne. Vanskelig å sette fingeren på. Fikk ikke en umiddelbar higen etter å skaffe en, men en kime til higen. Omtrent som når jeg fikk iPhone #1. Etter to dagers bruk var jeg idiotisk hekta. Men jeg får forsøke meg på en fransk iPad i slutten av juli.

Internasjonal gatekunst

Det er ett motiv i gatekunsten som tydeligvis er evig aktuelt uavhengig av tid og rom. Som oftest er det ikke spesielt vakkert gjort, og heller ikke noe særlig provoserende, og sjelden noe tydelig budskap knyttet til det, så hva er det disse kunstnerne prøver å formidle. Men hvis omgivelsene rundt kunstverket endres midlertidig kan det kanskje til dels skape en komisk situasjon. Så det er mulig det er komikk som er formålet med denne typen kunst.

Kunstverket under befinner seg på et lite torg i Wernigerode og er observert under byens Rådhusfestival. Torget hadde i den anledning en liten scene der et orkester skulle spille og det var boder rundt omkring som grillet mat på kjøttsveiver eller solgte middelalderartikler. Og på benkene satt folk og koste seg. Under det store kunstverket. Selve kunstneren er ukjent, men det antas at han eller hun er lokal.

Wernigerode og Leipzig

I helga var The Vineyards en rask tur i Tyskland for å spille to konserter. En i Wernigerode og en i Leipzig. Konserten i Wernigerode var på mange måter på oppdrag fra det som viste seg å være ikke mindre en Overborgermesteren av byen. Anledningen var feiringen av Rådhuset som er byens stolthet ved siden av slottet i fjellsida. Selve konserten var ikke på torget forran rådhuset, men på et konkurrerende torg rundt hjørnet der det var mer en fest for ungdommen. Etter et hip-hoporkester og to ska-band var det duket for at vi skulle avslutte kvelden. Det gikk alt i alt helt OK, men litt farget av tekniske problemer og rotete spilling. Vi var ikke helt nøgde, men publikum og arrangør klaget ikke, så da er det vel greit. Hele konserten ble vist live på lokaltv, noe vi også skal få en kopi av. Så det blir spennede å få den endelige dommen.

Natten ble tilbragt på et av byens bedre hostel som kunne skilte med potpurri av farget sengetøy, og snill kjøkkenansvarlig som vekte oss klokka 11 og lurte på om vi ikke ville ha frokost selv om frokosten slutta klokka 10 og utsjekking strengt tatt var klokka 11. Så lenge vi rydda av bordet var det bare å spise. Tysk vennlighet er uslåelig.

Vi kunne forlate byen uten nevneverdig dramatikk bortsett fra en løselig delaktighet i noe som kan grense til korrupsjon. Bilen parkerte vi på anvisning fra en av arrangørene. Jeg var litt i tvil om det faktisk var lov å parkere der, men det skulle ikke være noe problem. Hvis vi skulle slumpe til å få bot var det bare å ringe hun som ba oss parkere der, for mammaen hennes var den personen som faktisk skrev ut bøtene i byen. Så det skulle hun fikse. Og parkeringsbot fikk vi, så vi får nå se hvordan det går.

Fort på Autobahn

Lørdag var det bare å ratte av gårde til Leipzig. Dagtid gikk med på å lete etter iPad. Kveldstid gikk med til å spille med to andre lokale orkester: Roadcrash og The Squibs. Stedet var en rockeklubb med glad, tysk og dansende ungdom. Orkesteret spilte feiende flott og det var god stemning, og til og med klingende mynt i kassa. Kjartan og Stocky Stockmann var så fornøyde at de laget en sang om det.