Det er rart med det. Kort etter dette tok jeg turen til internett, og hva fant jeg?

Jeg sendte en epost, men fikk ikke noe svar. Da tenkte jeg at jeg kanskje var for sent ute også denne gangen. Men jeg kunne ikke gi opp så lett, så jeg tok til kommunikasjonsformen SMS.

Da fikk jeg svar. Tre meldinger senere var det i boks, og for at jeg skulle få den til påske sendte han kona si til postkontoret. For ei kone! Jeg har fått sporingsnummeret, så nå er det bare å følge med på ferden fra Brønnøysund!