Da var iPaden i hus, men måtte helt til Frankrike for å skaffe den. I Nice snuste jeg opp en Macbutikk. Da jeg kom til inngangen så jeg til min forskrekkelse at den var stengt grunnet ombygging. Heldigvis hadde butikken åpnet en midlertidig forretning lenger ned i gata, på størrelse med en pølsebod. Så da var det bare å gå inn å si hva en skulle ha til mannen. Han forsvant inn på bakrommet, og noen tastetrykk senere hadde jeg iPaden i lomma.

Det var først da jeg kom hjem at skuffelsen var som størst. For øyeblikket har jeg ikke tilgang til datamaskin basert på Windows eller OSX, og hva ber iPaden meg om under oppstart – å koble den til iTunes. Jeg kan ikke skjønne hvorfor det skal være nødvendig.

Jeg forsøkte tappert å installere iTunes via Wine på den Linux-komputeren jeg har tilgjengelig, og lure iPaden inn der, men uten hell. iTunes sier nei takk til Linux. Så her sitter jeg da. Med en iPad i fanget. Den kan i det minste brukes som skriveunderlag inntil videre.