Jeg har ikke for vane å konsumere utgått drikk, bortsett fra når jeg må eller når forholdene ligger til rette for det. Innerst i kjelleren i en isoporeske over potetene fant pappa to skjulte skatter. Læskedrikk fra tidlig 90-tall.
Sprite-flaska har ingen datostempling, men siden den er en halvliter på glassflaske antar jeg den må være fra en gang fra begynnelsen av 90-tallet. Cola-flaska har Lillehammer ’94-logo, så den har jeg gode mistanker er sen 93 eller tidlig 94.
Mulig dette kunne blitt omsatt på et internetsk marked, men fristelsen ble for stor. Sprite hadde holdt seg overraskende godt. Imponerende kullsyrehold og fortsatt ikke unaturlig smak. Cola derimot, ikke så bra. Noe slapp og med en smak som ikke lenger var ren cola.
Nå bobler det litt i magen.
3 kommentarer til “Læskedrikk”
halvliterglassflaska! synest eg hører lyden av metall mot galss i det du skrur av korken første gang.
hohoho, ja, men ikkje gløym den litt kornete følelsen som kjem i tillegg til lyden. har alltid lurt på om det er glasspartiklar som blei slipt av pga. metallkorken, eller om det er sukkerkrystaller frå læskedrikken som har hamna på villspor i tappeprosessen.
Lyden og den kornete følelsen var til stede! Veldig rart å operere halvliter på glass igjen.