En sommerdag i min pure barndom fikk jeg høre av min far at jeg skulle få et kamera. Jeg ble svært glad, men en smule overrasket over hva slags kamera det var. Det kom i en skinnveske, var firkantet som en terning og ganske digert. Merket er Conway og er en synkronisert modell. Hva nå enn det er.

Man måtte åpne en luke på toppen, myse nedi, holde kameraet med begge nevene og dytte ned en liten spak. Så vidt jeg husker var filmene store flak omtrent like digre som kameraet. Men bilder ble det. Og de finnes et eller annet sted.