Digitalt dypdykk #8 – PowerPigs

PowerPigs har holdt på i så mange år at bandet snart må få sitt eget leksikon. Bandets hjemmeside eksisterer fremdeles. En nettside av så høy kvalitet at den 1.oktober 1999 var en av ukens utvalgte på yahoo.no.

Det første du møter på vei inn i PowerPigs myteomspunne univers er den umiskjennelige logoen. Den er tegnet på frihånd på et overheadark som så er scannet og fargelagt i Paint. Selve logoen ble offentliggjort på en konsert nyttårsaften 1998 på en hjemmelaget backdrop og er avbildet inne på nettsiden. På neste side får du et utdrag av teksten til bandets majestetiske introlåt som ble spilt når bandet entret scenen, en låt som etter ryktene har gått tapt.

Resten av innholdet snakker for seg selv. Det eneste som mangler er lydopptak. Men det finnes noen rariteter av noen bootlegs der ute, i tillegg til den offisielle livekassetten fra Mathijazzfestivalen 1999. En festival som for øvrig får de beste skussmål fra Kommunal- og regionaldepartementet.

Det eneste som ikke har overlevd nytt årtusen er gjesteboka. Den ble ikke driftet av bandet selv. Selskapet som hadde oppdraget er nå lagt ned og har solgt domenet til noen som leverer helt andre tjenester. Disse er ikke assosiert med bandet.

Samson

I den tilsynelatende endeløse rekken av ting på internett folk ikke vil ha lenger, men Svein tar imot, har vi nå kommet til mikrofon. Nå tror jeg at jeg skal ha det jeg trenger.

Det snedige med denne kondensatormikken er at den evige framtids plugg – USB. Så det er bare å sette den rett inn i komputeren. Ikke nok med det så har den en preamp i seg og linje inn så gitar, bass, trommemaskin og jeg vet ikke hva kan kables rett inn i mikrofonen rett i opptak. Og den har linje ut til hørlurar, så lytting er helt uproblematisk.

Nå er det strengt tatt bare å få snekra sammen studiokofferten og komme seg ut å få tatt opp noe lyd.

Konsertstafett

The Making of Gentlemen

Som regel får blir jeg klar over konserter først etter at de har vært. De gangene det er folk jeg kjenner som spiller er det mye greiere. Da blir jeg jevnlig påmint.

Denne gangen var det to jeg skulle gå på, begge EP-slipp, som beleilig nok var plassert på samme dag. Den første var The Making of Gentlemen på Blå, og skulle etter planen starte klokka 21. Den andre var Stereopol på John Dee etter ryktene kl.22:30. Med litt flaks skulle jeg rekke begge.

Den første konserten hadde jeg som en bonus familiær tilknytning til. Ingeborg hadde gjesteopptreden med trombone. Første gang jeg har sett ho spille rockbasert konsert. Svært bra greier. Tett blåseduo som gjorde alt rett. Jeg rakk ikke få med meg EPen som ble sluppet før jeg måtte beine avgårde til konsert nummer 2. Men der fikk jeg til slutt med meg vinylen som ble presentert for folket. Det hersket litt tvil om hvem som faktisk hadde ansvaret for å ta seg av det praktiske med å selge den, men jeg fikk tak i en fyr som stod i relativ nærhet til vinylbunken og han tok i det minste imot penger.

Stereopol

Kvelden ble avsluttet med at jeg og mine kumpaner Rolf og Kjartan illustrerte Whitesnakes In the Still of the Night på stor imaginær scene med vokalistforhøyning for gjestene på Politikerens uteservering. Det må ha vært ganske bra, for rett etterpå kom det en svenske forbi som sa han hadde streamet alt live på internett.

Midihindrer

Microsoft sin hindrer av midi.

Jeg har lenge lurt på hvorfor jeg har en hang til å kjøpe brukte ting i stedet for flunkende nye. Nå har jeg fått bekreftet antagelsen. Det er rett og slett fordi det er større sjanse for at de brukte tingene faktisk virker. De har jo vært i bruk.

For en stund siden gikk jeg til innkjøp av TVspill-trommer. Meningen var å spille spillet, men jeg fikk det ikke til å fungere ordentlig, og av andre årsaker ble trommene inntil videre pakket bort. Men når det slo meg at trommene hadde midi inn/ut øyent jeg muligheten av å kunne spille inn trommer i datamaskin – med trommestikker. For en glede det var i vente. Problemet var bare at heller ikke det fungerte.

Jeg har aldri operert midi før. Det skulle jo være en smal sak, men det ville seg ikke og trommene ble nok en gang pakke bort for en lengre stund. Så etter noen måneder når problemene er glemt starter man på nytt. Men enten så fikk jeg ikke lyd eller så kom det en liten lyd, og så et vilkårlig minutt senere kom kanskje en lyd til. Jeg tenkte at et eller annet sted i signalkjeden er det noe som skaper en forsinkelse, og alle muligheter ble eliminert. En stund fryktet jeg at det flaue hadde skjedd, at jeg hadde puttet de fattige to kablene i feil inn/utgang. Men det viste seg at feilen lå hos Microsoft.

I det nyeste produktet i den minste enheten var det en kontaktfeil. Litt lirking og de store trommene rullet ut. I en frustretblandet lykkerus kunne jeg endelig spille de flotteste trommelicks med alskens trommelyder som gjemmer seg i komputeren. Nå har jeg i det minste lært et eller annet, men har mistet verdifull trommetid. Den må tas igjen.

Casio EV-510

Fadderordningen i ny jobb er upåklagelig. I dag kom min eminente fadder med en lekker liten sak som var gjenfunnet i en slalomstøvel. En vaskeekte lommetv fra 1997.

Noen vil kanskje lure på hva man skal med en slik, men mulighetene er til en viss grad uendelige, selv om både UHF og VHF er slått av for lengst. Undersøkelser er allerede gjort på om det er mulig å med enkelhet lage en UHF-sender, men er nok litt mye jobb og litt vel avansert. Men den har skjerm, linje ut og inn så noe nytte skal den garantert gi. Så nå er det bare å la den elektriske kreativiteten flomme.

Og det er ikke noen tvil om at den virker. Rød strek for VHF og grønn for UHF.

Get the Flash Player to see this content.