Plakater

Det er gøy å spille rock, men noe av det administrative rundt kan til dels være litt kjedelig. Plakatopphenging er en av disse tingene. Men det må fortsatt til.

Det kjedelige er ikke turen man får med å spankulere rundt i gatene og teipe seg selv på vegger og inne i byens establissement. En ting at det er litt tværete når man teipkanten går i ett med resten av teipen og du pirker og pirker med rødsprengte kuldefingre, og man aldri har klart å finne den perfekte løsningen for hvordan trekke en ny plakat ut av rullen. Det kjedelige er at den snikende tanken på om prosessen i bunn og grunn kanskje er litt fånyttes.

Innomhus henger plakatene en stund og man kan regne med at ramlebamsene på vei til do kanskje registrerer at det skal serveres frisk rock et sted i nær framtid. Men utendørs er det litt mer anarkistiske tilstander. Det er oftere tjukkere vegger av lag på lag med plakater enn reell vegg, så det er helt tydelig at noen andre raskt mener de har et bedre arrangement å tilby enn deg.

Så hvorfor fortsette med det. Har kanskje internett tatt over som den viktigste promoteringskanalen. Det har vel det. Likevel, når vinylsalget øker, for man skaffer seg jo vinyl, øynes det håp og formål for plakatpromotering. Vinylen er nostalgisk og retro, og muligens også plakaten. Men vinylen kobles også til bedre kvalitet, så kanskje det på et nivå er høyere kvalitet over plakatene i rockreklame enn bombing av events på Facebook. Om ikke annet viser en plakatene at rockorkesteret i det minste legger ned tid og arbeid i promoteringen.

Så jeg elsker egentlig å henge opp plakater vil slutningen være. Eller i alle fall gjør det med en viss glede. Men ordentlig glad blir jeg når jeg får synlig bevis på at noen har sett plakaten og tatt seg flid med gjøre det til kjenne.

Til orientering var denne plakatrunden til VNRDS sin konsert på Palace Grill 23.januar.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *