Stikkordarkiv: iPhone

Gjenoppstått nok en gang

Vasket telefon med nytt batteri.
Vasket telefon med nytt batteri.

Det kan være at jeg er en i-landsgjøk som innerst inne tenker at om noe går i stykker kan jeg bare kjøpe en ny. Eller at jeg innerst inne er en erfaringsbasert gjøk som tenker at når noe som går på strøm ligger i vann en stund så går det i stykker. Sannynligvis en kombinasjon.

I sommer badet jeg med telefonen min. Den ga ikke noe mer lyd fra seg utover at den nesten prøvde å starte når jeg satt den i strøm. Jeg tolket det som et tegn på at håpet var ute. Vannbading i 15 minutter skal ta knekken på strømbaserte enheter.

Men jeg tok tapet med fatning og tenkte at det kommer en ny iPhone snart og jeg skal til USA, så her er stjernene på linje. Men der hadde de ikke nøyaktig den jeg ville ha og etter en time i kø ga jeg meg. Til Applemannens store forundring. I mellomtiden hadde jeg en eskapade med Windows-telefon og til slutt etter mye om og men en runde med Android.

Så sa Hans Magnus til meg at han hadde gjort noe av det tilsvarende som meg. Han leverte sin til en av disse telefonreperatørene på hjørnet. Hans var dessverre ikke til å redde. Men tanken slo meg, hvorfor har ikke jeg gjort det samme. Verdt et forsøk, så på lørdag sendte jeg Henriette til nærmeste reperatør, som i tillegg overfører penger for deg. Og i dag var den klar. Fikset og fin. Nytt batteri og en indre vask med alkohol. Fattige 400. Jeg er en gjøk.

Likevel, det gjenstår å se om den fungerer som før og ikke minst over tid. Om ikke får jeg i det minste hentet ut gamle bilder.

Og er det gamle telefonlivet bedre. Den erfaringsbaserte gjøken sier ja. På tide å starte telefon.

Bading

Død og våt iPhone.
Død og våt iPhone.

Jeg er strengt tatt ikke så glad i å bade. Jeg er for skrinn og på grunn av det fryser jeg ekstremt fort. Det blir ofte litt mye innsats i forhold til utbytte. Kost-nytte med andre ord. Men i år har jo sommeren vært så superknall at til og med jeg har kunnet lauge meg så godt som ubegrenset.

Hele hurven av familie ble invitert ut til Stein Olav og Hanne Marits ferieidyll på en øy et stykke ute i Tokevann. Helt utsøkt nydelig og kombinasjonen med varmt vær og varmt vann gjorde at også jeg kunne baske meg i vannet. Da vi skulle dra tilbake, selvsagt med båt, tok jeg alt jeg kunne bære og lunta ned til vannet i forkant. Telefonen. Den la jeg i badisen som ikke helt tilfeldig var på kroppen. Umiddelbar tanke var at den skal ikke ligge der, jeg husker å ta den ut. Det gjorde jeg ikke. Så femten minutter senere var det en svært våt telefon.

Etter to dager i en bolle med ris var det fortsatt ikke tegn til liv. Eller en anelse puls når telefonen får strøm. Akk og ve. Om jeg skulle se noe positivt i dette er det jo i-landsmulighetene i at jeg kan kjøpe meg en klink ny iPhone 6. Og ikke nok med det har jeg fått lånt meg en vaskeekte Windows-basert telefon. Det er jo på en måte spennende.

Eksplosjon

Det har vært mye skriverier i det siste om at FBI på mer eller mindre mystisk vis har fått tak i UDID-numrene  til noen millioner ienheter. Disse er på minst like mystisk vis havnet i hendene på noen iherdige sjeler som selvsagt har lagt de ut på internett. Hvorfor og hvordan FBI har fått tak i de er jo interessant nok, men på et personlig plan ville det jo vært smigrende i tillegg til interessant om FBI hadde nummeret til min kasserte iPhone som tidligere i år gjennomgikk et svakt gjenopplivingsforsøk.

The Next Web har gjort det slik at du kan taste inn nummeret på nettsiden og få ut et svar på om du potensielt er under overvåkning. Jeg oppsøkte skuffen over sovende elektriske artikler for å finne fram telefon og avlese nummer. Men hva møtte meg. En eksplodert iPhone. Noe stort smell kan det ikke ha vært, og eksplosjon er å ta litt hardt i, men det ser ut til at en anelse eksplosjon har funnet sted inni batteriet og batteriet har sprengt telefonen. Greit nok å ikke ha den i lomma.

iFondisseksjon

Selv om iPhonen er et flott produkt har de en tendens til å gå i fysisk oppløsning litt for tidlig. Så tidlig at det i Apples øyne nok er fornuftig med den skrinne ettårsgarantien. Mitt andre eksemplar har nå fått den samme skaden som den første, nemlig en defekt av og på-knapp. Selv om det ikke er mange gangene den har gått i bakken har den i tillegg en sprekk over halve ryggen, slarkete laderkontakt, en muteknapp som ikke virker slik at jeg må mute med lomma.

Av og på-defekten gjør at jeg i praksis ikke kan fly. Det kan bli problematisk, så det beste er om jeg klarer å fikse den. Helst selv. En halmstråaktig teori er at det bare har samlet seg så mye skitt i form av personlig fett fra hender og ansikt, i tillegg til generelt støv, at det har blitt dårlig kontakt.

Det var bare to synlige skruer som kunne fjernes, men bakdekselet ville fremdeles ikke av. Så i stedet for å bruke makt konsulterte jeg internett som kunne fortelle meg at det er glasset som skal trekkes av med en sugekopp. Svært spennende. Videre kunne internett fortelle meg at det var hele 7 kabler og et par skruer til som måtte flippes av før jeg kunne komme meg helt fram til knappen det gjaldt.

Lysten var stor til å fly, men jeg trakk meg. Det slo meg at det kanskje ikke var det mest fornuftige å rote inni telefonen som fortsatt av innlysende årsaker var på. Kortslutningsspøkelset lurte rundt hjørnet. Så jeg nøyde meg med å skrape bort det meste jeg kunne se av udefinerbart avfall og skrudde den sammen igjen. Og den er fortsatt på. Jeg får bli hjemme.

Lokalkjenner

I stedet for å lure er det bare å spørre. Men det er litt vanskelig å spørre når man ikke er tilstede. En mulighet er å ringe nærmeste telefonkiosk og satse på at noen svarer. Alternativt spørre noen som har sagt de er tilstede.

Localmind er program som er av typen der du skal være snill med fremmede, men ikke fullt så fysisk som i andre. Det hele går ut på at folk kan stille deg spørsmål om hva som skjer rundt deg akkurat nå. Er det mange folk i parken, er iPad utsolgt på butikken eller andre viktige ting som hvordan været er. Hvordan folk finner ut hvor du er, er at Localmind baserer seg på hvor du har sjekket inn via Gowalla, Facebook Places eller lignende.

I dag sjekket jeg inn på establissementet Gourmet Thai. Da jeg var kommet hjem og nøt eksotiske retter tikket det inn et spørsmål på telefonen. Man kan bli paranoid eller glad av slikt. Eller det er egentlig umulig å bli paranoid av selvpålagt forfølgelse, med mindre det er nettopp det paranoia er. Uansett, jeg valgte å bli glad og svarte villig vekk på stedets matmessige kvaliteter. Og fikk gode takk tilbake. Virket som Gunnar S. ble nøgd.

Foreløpig ser jeg ganske ensom ut som lokalkjenner i Norge, men det må være noen flere. Jeg har fått hele to spørsmål til nå. Det andre var faktisk om været i nærheten av Olsen. Muligens mest som en test av programmet.

Foreløpig anes det en viss nytte av programmet, uten at man er klinkende overbevist enda. Likevel, det må være mer nyttig enn å bare lese at noen har spist taco.