I helga var The Vineyards en rask tur i Tyskland for å spille to konserter. En i Wernigerode og en i Leipzig. Konserten i Wernigerode var på mange måter på oppdrag fra det som viste seg å være ikke mindre en Overborgermesteren av byen. Anledningen var feiringen av Rådhuset som er byens stolthet ved siden av slottet i fjellsida. Selve konserten var ikke på torget forran rådhuset, men på et konkurrerende torg rundt hjørnet der det var mer en fest for ungdommen. Etter et hip-hoporkester og to ska-band var det duket for at vi skulle avslutte kvelden. Det gikk alt i alt helt OK, men litt farget av tekniske problemer og rotete spilling. Vi var ikke helt nøgde, men publikum og arrangør klaget ikke, så da er det vel greit. Hele konserten ble vist live på lokaltv, noe vi også skal få en kopi av. Så det blir spennede å få den endelige dommen.

Natten ble tilbragt på et av byens bedre hostel som kunne skilte med potpurri av farget sengetøy, og snill kjøkkenansvarlig som vekte oss klokka 11 og lurte på om vi ikke ville ha frokost selv om frokosten slutta klokka 10 og utsjekking strengt tatt var klokka 11. Så lenge vi rydda av bordet var det bare å spise. Tysk vennlighet er uslåelig.

Vi kunne forlate byen uten nevneverdig dramatikk bortsett fra en løselig delaktighet i noe som kan grense til korrupsjon. Bilen parkerte vi på anvisning fra en av arrangørene. Jeg var litt i tvil om det faktisk var lov å parkere der, men det skulle ikke være noe problem. Hvis vi skulle slumpe til å få bot var det bare å ringe hun som ba oss parkere der, for mammaen hennes var den personen som faktisk skrev ut bøtene i byen. Så det skulle hun fikse. Og parkeringsbot fikk vi, så vi får nå se hvordan det går.

Lørdag var det bare å ratte av gårde til Leipzig. Dagtid gikk med på å lete etter iPad. Kveldstid gikk med til å spille med to andre lokale orkester: Roadcrash og The Squibs. Stedet var en rockeklubb med glad, tysk og dansende ungdom. Orkesteret spilte feiende flott og det var god stemning, og til og med klingende mynt i kassa. Kjartan og Stocky Stockmann var så fornøyde at de laget en sang om det.