Kategoriarkiv: Musikk

AC/DC

Forrige gang hadde jeg billett, men kunne plutselig ikke gå, men denne gangen fikk jeg det til, og det ble en samlet studietur for VNRDS.

Valle Hovin er ikke det toppaste konsertstedet. Alt for masse folk, skral utelyd og for en mann med gammemansstendenser blir det fort vondt i ryggen når man står på betong med idiotisk dårlige sko.

Men det var utrolig stas å se AC/DC. En liten gjeng med veldig små og overraskende gamle menn som lunter rundt på scena. Den eneste store mannen er vel bassisten, som også har den feteste stilen. Står bakerst ved ampen sin og pumper i vei. Når han skal kore går han 5 skritt fram til mikrofonen, og så går han tilbake igjen. Malcolm Young har for øvrig innarbeidet den samme manøveren, men han ser litt mer skremt ut. Merkelig nok.

Konserten kom litt sent i gang, så man sto nå der og hørte på utrolig seig blues over anlegget. Ryktene skal ha det til at orkesterets fly fikk motortrøbbel i Berlin og derfor ble noe forsinka. Så da ble konserten amputert noe i andre enden, siden konserter på Valle Hovin må være ferdig til 2315. Litt stusselig da å stå og se på fyrverkeriet som smeller av etter at bandet har gått av scena, når  det sikkert skulle skje under For Those About to Rock…

Til slutt et stemningsbilde fra publikum. Godt voksen mann passer på at ung pike ikke faller ned.

Hånden var en god støtte en lengre periode.

Konsert

Oslo renner jo over av konserter. Det er trivelig å gå på, og man synes det er gøy at folk kommer når en og annen gang spiller selv. Av en eller annen grunn er det sjelden at jeg går på umotiverte konserter. Forrige uke fikk jeg ånden over meg og dro med meg Kjartan og Tormod på Gloria Flames for å se elektroorkesteret Blackroom. De het en gang i tiden Lorraine, og hadde noen radiohits. Jeg og Kjartan så de på Gamla for 4-5 år siden. Så det var også naturlig å gå igjen, og det var en flott konsert.

Onsdag i denne uken var det jammen meg nok en konsert å gå på. Det var The Making of Gentlemen der Kalle spiller synths. Stedet som ble bespilt var Buckley’s Bluesklubb i Grensen. Jeg var der en gang for mange år siden, og da var det et helt annet sted, men de samme bjelkene i taket var der fortsatt. Derfor litt vanskelig å se orkesteret fra der jeg satt. Men orkesteret var feiende flott, og anbefales å både lytte til og se på når anledningen byr seg. Så da må jeg vel gå på en eller annen konsert neste onsdag også, da.

The White Tiger Prepade

Endelig fikk The White Tiger Prepade sluppet den nye plata, og i går var det releasekonsert på Revolver. Jeg tok jo selvsagt turen, og ikke bare fikk jeg en knasende god konsert, men selvfølgelig også plata, samt en kassett og 5 buttons! TWTP har fått meget gode anmeldelser for plata, så det er bare å løpe og kjøpe.

En av mange gode ting med TWTP er at du ikke helt vet hva de serverer for hver gang. Jeg minnes den gangen de stilte i liksminke og overdreven bruk av lyn. Denne gangen stod de bak delvis gjennomsiktige forheng. Litt rart å ikke se orkesteret ordentlig når de spiller, men man kunne skimte de. Klassisk bruk av antydningens kunst, og det fungerte jo. Ryktene sa at de ble litt skremt da en godt voksen engelskspråklig bergenserdame stakk hodet innenfor og ga en tvetydig beskjed. Topp orkester og topp konsert.

Produkter
TWTP

Bloodlights

Da var Bloodlights ute med den nye skiva Simple Pleasures, og jeg har akkurat kommet hjem fra releasekonsert på John Dee. Mye høy og flott rock! Vi havna desverre på venstre side av scena og av en eller annen merkelig grunn tror jeg det meste av Håvards gitar var på den andre siden. Jeg er generelt glad i drøy panorering, men skulle hatt litt mer av smeiktandes solis der vi stod. Og litt mindre klang på skarpen. Men en gneistrandes konsert! Stramt og fint orkester og en aldri så liten ny trommis.

Men det er bare å heve hatten for den nye skiva til Bloodlights og ønske all hell og lykke på veien ut på autostradaen! Gikk ikke til innkjøp av lydprodukt, da ryktene fra sentrale hold sier at vinylen er på vei fra Spania. Den må man jo ha.